Ill.foto. Pixabay
Lang ventetid og begrenset kapasitet i offentlig helsevesen, gjør at mange ikke får hjelp.
Over 3 av 10 (34 prosent) har selv opplevd, eller kjenner andre, som ikke har fått nødvendig helsehjelp gjennom det offentlige helsevesenet ved psykiske helseplager. For over halvparten av disse (53 prosent) er grunnen lange ventetider.
Det viser tall fra Kantar Helsepolitisk barometer 2024, en omfattende undersøkelse med over 2.000 respondenter i Norge.
36 prosent av dem som ikke har fått nødvendig helsehjelp, forteller at det er så lang ventetid at de ikke har kontaktet legen for henvisning, 6 prosent sier at legen ikke henviste videre på grunn av lange ventetider, mens 7 prosent ble henvist, men fikk avslag på hjelp i det offentlige helsevesen.
Kan gi unødvendig høyt sykefravær
Ifs arbeidspsykolog Thomas Tobro Wøien er bekymret over det undersøkelsen viser.
Foto: If Forsikring
– Vi ser en svak positiv endring fra i fjor, men tallene er fortsatt urovekkende. Nær halvparten av dem som trenger hjelp, får det ikke fordi det er for lang ventetid. Konsekvensene av å vente for lenge på hjelp ved psykiske helseplager kan bli unødvendig store, sier Tobro Wøien.
Arbeidspsykologen mener at arbeidsgiver har et ansvar for å jobbehttps://kantar.no/ forebyggende på arbeidsplassen, og sikre at de som trenger det får støtte til å fungere best mulig i arbeid. Også de ansatte har et ansvar for å ta vare på egen psykisk helse.
– Men når psykiske helseplager blir så sterke at folk trenger behandling, er det viktig at de får det raskt. Da unngår vi i mange tilfeller at de blir så syke at det blir langvarig, eller at de faller utenfor arbeidslivet, sier Wøien.
Viktig for den enkelte – og for samfunnet
Tobro Wøien understreker at den offentlige spesialisthelsetjenesten er viktig, og at deres vurdering av den enkeltes tilstand avgjør om og når de skal få hjelp.
– Utfordringen er at en del av dem som blir vurdert som for friske til å få hjelp raskt, kan være syke nok til å bli sykemeldt. Ved vanlige psykiske plager som angst og depresjon, er det ikke anbefalt med full sykemelding. Ved å gi rask hjelp og støtte til i det minste å stå delvis i jobb, unngår vi at plagene forverres og veien tilbake til jobb blir lengre. Derfor er forebygging og rask hjelp verdifullt både for samfunnet og for den enkelte, sier Wøien.
Ifølge NAV har sykefravær grunnet psykiske lidelser økt med 32 prosent siden 2020, og er sykemeldingsårsaken som økte mest fra 2022 til 2023. Bare i 4. kvartal 2023 utgjorde det over 2,2 millioner tapte dagsverk, som tilsvarer en fjerdedel av sykefraværsdagene.
Fem forebyggende råd til deg som sliter
1. Lytt til kroppens signaler. Sover du dårligere? Kjenner du stresset i magen? Vær oppmerksom på tegn på at det er i ferd med å bli for mye for deg.
2. Sikre det grunnleggende. Ikke slurv med primære behov, hvis du først begynner å slite. Vær fysisk aktiv, treff venner, spis regelmessig, sov nok og ikke drikk for mye alkohol.
3. Søk støtte hos noen du stoler på. Del dine bekymringer med familie, venner eller andre du stoler på. Det hjelper ofte bare å sette ord på det.
4. Be om hjelp fra lederen din. Hvis hen vet at du har det vanskelig, kan hen bidra med justeringer i arbeidshverdagen som gjør den enklere å håndtere.
5. Søk profesjonell hjelp hvis det ikke går over. Oppsøk hjelp hos lege eller psykolog hvis problemene påvirker deg på jobb eller hjemme over tid. Du kan også prøve gode selvhjelpsverktøy på nett, for eksempel kognitiv.no.
Syv råd til ledere med ansatte som sliter psykisk
1. Vær et medmenneske, ikke en behandler. Når du skal ta initiativ til en samtale med en ansatt som strever, er utgangspunktet at dere skal ha en hyggelig prat. Profesjonell hjelp må den ansatte få fra andre, for eksempel via helseforsikringen. Det er ikke din oppgave.
2. Skap trygge rammer for samtalen. Fortell hvorfor du ønsker en samtale på forhånd, og gjennomfør den på en tid og et sted der dere kan være i fred og ro.
3. Lytt før du gir råd. Det er ikke meningen at du skal ha alle svarene med en gang. Det viktigste er først å få en oversikt over utfordringer og muligheter, og invitere til åpenhet.
4. Vær en god lytter. Hold fokus på det som er relevant for jobben. Hvis problemene er knyttet til privatlivet, er det nok å si at du forstår at det kan være en belastning.
5. Vær tydelig på at medarbeideren er ønsket. Vær tydelig på at du gjerne vil ha medarbeideren i arbeid, og at du vil gjøre det du kan for å bistå. Vær gjerne raus med tilrettelegging i starten, så medarbeider opplever seg sett og forstått – og får tillit til deg som leder. Det skaper trygghet, og gir styrke til å mestre arbeidsdagene.
6. Planlegg tilrettelegging sammen. Spør medarbeideren hvilke arbeidsoppgaver som er overkommelige, og hvilke det er motiverende å beholde. Hvis dere planlegger tilrettelegging sammen, sikrer du at medarbeider er involvert og mest mulig motivert.
7. Gjør så godt du kan. Mange ledere er bekymret for om de tar godt nok vare på medarbeidere som sliter. Om du gjør så godt du kan, er det sannsynligvis godt nok. Men vær åpen, og still gjerne spørsmål som «Hva skal til for at jeg skal være den beste lederen for deg fremover?». Det ligger mye god verdi i å hjelpe hverandre.
Kilde: Arbeidspsykolog Thomas Tobro Wøien, forsikringsselskapet If