Kommunedirektøren og hennes stab er i full gang med å følge opp mulighetsstudien for Døli, herunder bygging av flere boliger for eldre i tilknytning til Døli pleie- og omsorgssenter. Boligene som er planlagt, vil ivareta flere nivå av tjenestebehov, inklusive kommunens vekst i behov for sykehjemsplasser.
Bygdas helsepolitikere i hovedutvalget for oppvekst og velferd får seg på neste møte fremlagt en sak om den videre fremdriften hva angår bygging av flere boliger i tilknytning til Døli og sykehjemmet der. og
I saken som kommer på utvalgets bord, beskrives kunnskapsgrunnlaget, det vil si rapporten, fra Agenda Kaupangs mulighetsstudie, samt fremdrift og en estimert tidslinje.
Rapporten fra Agenda Kaupang
Kommunen bestilte i sin tid en rapport fra Agenda Kaupang. Oppdraget firmaet fikk, var å analysere behov for om det var nødvendig å fremskaffe flere egnede boliger til eldre. Det ble også spurt og om det var klokt å eventuelt bygge disse i tilknytning til eksisterende kommunal bygningsmasse på Skytta og Døli.
Rapporten konkluderte med at kommunen hadde behov for totalt flere boliger, der eldre kunne ha gode forutsetninger for å mestre sin livssituasjon og bo hjemme så lenge som mulig. De fleste av disse nye boligene burde være del av ordinære byggeprosjekt med lettstelte leiligheter i tilknytning til servicefunksjoner. I tillegg ble det anbefalt å legge til rette for plusskonsepter der boligprosjektene også kan tilby flere service og fellesskapsløsninger.
For innbyggere med stort behov for tjenester, ble det anbefalt at det bygges nye boliger i tilknytning til både Skytta og Døli, og at kommunen bør starte med utbyggingen på Døli.
Fremdrift og tidslinje
Agenda Kaupang-rapporten skisserte et byggeprosjekt på Døli med circa 80 boenheter. Et slikt prosjekt vil gå gjennom fem hovedfaser før det står klart til innflytting.
Fase en er klargjøring av bestilling og konsept. I denne fasen oppdateres behov og volum i forhold til fordeling i prosjektet mellom de ulike behov I fase en klargjøres også krav til prosjektet når det gjelder leilighetstyper, behov for velferdsteknologi, fellesarealer og uteområder, sammensetningen av boenheter og inndeling med mer.
Fase en vil også omfatte fastsetting av krav og forutsetninger for å bli en naturlig del av dagens bygningsmasse og drift, tilpasning av behov i forhold Husbankems støtteordinger med mer.
I fase to lyses prosjektet ut til arkitekter og andre byggfaglige aktører for utarbeidelse av skisser og forslag til løsninger.
Detaljregulering er fase tre i prosjektet. Denne fasen vil følge plan og bygningsloven, og antas å ta cirka. 1.5 år. Viktige planfaglige avklaringer vil inkludere blant annet prosjektets tilpasning til nabolaget, mobilitet, parkering og trafikkløsning, flom og overvann med mer.
Nå er man over i fjerde fase. Det er anskaffelse.
Når denne fasen er over, er det klart for femte og siste fase. Det er tid for detaljprosjekt og byggeprosjekt.
Slik administrasjonen ser det, er det avgjørende for å få til et godt prosjekt at bestillingen blir så presis som mulig. Samtidig må det planlegges for fleksibilitet og at kommunen og behovet endrer seg. Uteområder og gode løsninger i forhold til eksisterende bygninger, vil ha stor betydning for trivsel, fremtidig bruk og effektiv drift.
Så får man se hva politikerne til slutt klarer å enes om.