Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget) retter i sin siste årsrapport kritikk mot Etterretningstjenesten. Utvalget mener at tjenesten igangsatte en operasjon mot en norsk borger uten å ha godtgjort grunnlaget for innhenting rettet mot en av de norske personene som var omfattet av saken.
Etterretningstjenesten (tidligere Forsvarets etterretningstjeneste) har blant annet til oppgave å holde regjeringen og Stortinget orientert om forhold som berører den nasjonale sikkerheten.
For å fylle denne oppgaven, er tjenesten gitt vide rammer. Men i motsetnuing til de andre hemmelige tjenester, skal e-tjenesten har sitt virke rettet mot hendelser og personer utenfor landets grenser. Operasjoner innenfor landets grenser er politiets, det vil si Politiets sikkerhetstjeneste, oppgave og område.
De metoder tjenesten benytter seg av som kan medføre inngrep overfor den enkelte. Metodene inkluderer blant annet menneskebasert innhentingHumint), innhenting av elektronisk kommunikasjon (Sigint) og informasjon, samt avlytting og bildeovervåking.
Kritikkverdig
Saken som etter utvalgets mening gir grunn for kritikk mot etjenesten startet i 2022. Det dreier om en etterretningsoperasjon rettet mot et ukjent antall ikke-identifiserte norske statsborgere bosatt i utlandet.
Det fremgår ikke av EOS-utvalgets rapport hva som var bakgrunnen for operasjonen, utover at det ble foretatt bruk av det som kalles «inngripende metoder».
EOS-utvalget stiller spørsmål ved om grunnlaget for innhenting av opplysninger mot en av de norske personene er godt nok gjort rede for. Etter utvalgets mening er de vurderinger som ble gjort, herunder en vurdering av forholdsmessigheten i metodene som ble brukt ikke tilstrekkelig dokumentert.
Kontrollutvalget kritiserer også at denne personen det her er snakk om, ble gjenstand for informasjonsinnhenting mens han oppholdt seg i Norge.
Etjenesten har som før beskrevet ikke adgang til å operere mot norske borgere i Norge, det er politiets oppgave.
Utvalget mener at dersom «det er tvil om hvor en person oppholder seg, skal tjenesten søke å avklare oppholdsstedet. Før innhenting kan iverksettes, må det etableres sannsynlighetsovervekt for at personen befinner seg i utlandet». Slik saken fremstår, har ikke e-tjenesten, slik utvalget ser det søkt å avklare dette.
Ikke enig
Ikke utventet er ikke etterretningstjeneste enig i kritikken.
I sitt svar til kontrollutlget legger tjenesten vekt på at de foreliggende opplysningen, ga grunn til å tro at vedkommende hadde reist fra Norge. Søkekriteriene i tjenestens datasystemer ble derfor satt på innsamling.
Som det heter i tjenestens tilsvar: «Selv om den samme rapporten tilsa at vedkommende ville returnere tre dager senere, ble ikke opplysningen vektlagt og tjenesten fortsatte innhentingen mot personen. Tjenesten kunne ikke vise til andre holdepunkter for at vedkommende fortsatt oppholdt seg utenfor Norge».
Tilsvaret fra etjeneste førte ikke til at EOS-utvalget forandret sitt syn på saken. De opprettholdt derfor sin kritikk av tjenesten.