Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery har igangsatt et arbeid med en strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon. Regjeringen tar sikte på å lansere strategien i løpet av våren 2025.
I Norge har vi et godt utgangspunkt for å stå imot påvirkningsforsøk gjennom et bredt mediemangfold, tillit til mediene og en høyt utdannet befolkning. Dette er ikke noe vi som samfunn kan ta for gitt i fremtiden.
– Utviklingen de siste årene, og særlig gjennombruddet for kunstig intelligens, har gjort det mulig å spre desinformasjon raskere og til flere enn tidligere. Skadepotensialet er stort hvis noen lykkes i å skape mistillit og uro, eller for eksempel sår tvil om demokratiske valg. Svaret på utfordringen er ikke å kneble ytringer, men å styrke den offentlige samtalen, sier Lubna Jaffery.
Regjeringen vil legge frem en strategi for hvordan vi kan jobbe systematisk og langsiktig for å sikre det norske samfunnets motstandskraft mot desinformasjon. Strategien vil blant annet ta opp hvordan vi kan:
* Utvikle en mediepolitikk som bidrar til at mediene er i stand til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag også i fremtiden.
* Bidra til å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen, slik at folk blir i stand til å selv vurdere hvorvidt informasjon, bilder og video er troverdige.
* Sikre en kraftfull oppfølging av de store plattformselskapene og deres påvirkning på det norske ordskiftet.
* Bidra til mer kunnskap om hvordan desinformasjon spres i Norge og i hvilken grad det får konsekvenser for det norske ordskiftet.
Strategien vil være et ledd i regjeringens oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonen.
Medietilsynet postiv til strategien
Dette initiativet fra regjeringen støtter Medietilsynet helhjertet.
– I takt med økt risiko, trengs målrettet innsats for å styrke befolkningens digitale motstandskraft. Derfor er det viktig med treffsikre mediestøtteordninger, et godt og oppdatert utdanningssystem og andre opplæringstiltak som gir digital motstandskraft, særlig blant sårbare grupper. Regjeringens strategiarbeid kommer til å ha et fremtidsrettet blikk på dette, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Medietilsynet mener de globale plattformene må ansvarliggjøres
Hun er også opptatt av at de globale internettplattformene må ta et større ansvar.
– EUs forordning for digitale tjenester, DSA, kan sikre større demokratisk kontroll over de globale innholdplattformene også i Norge. Disse mulighetene må utnyttes, sier direktøren i Medietilsynet. DSA skal blant annet bidra til å redusere sosiale mediers forsterkning av desinformasjon og sensur av redaksjonelt innhold, og til større åpenhet og innsyn i data og algoritmer for hvilken informasjon som når hvilke brukere.
Velsand understreker at enkeltpersoners rett til å spre usannheter dekkes av ytringsfriheten, og at det er internettplattformenes algoritmiske og annonsefinansierte forsterkning som er viktig å adressere.
Strategien skal være på plass om et år
Medietilsynets direktør er glad for at kultur- og likestillingsministeren ønsker en strategi på plass allerede om et år. – Utviklingen har gått fort de siste årene. Denne strategien blir et godt redskap i arbeidet med både å øke befolkningens kritiske blikk på hva som er sann informasjon og hva som er desinformasjon, og ikke minst til å bedre kunne regulere hvordan desinformasjon spres. Vi i Medietilsynet ser fram til å bidra til styrket innsats framover, sier direktør Mari Velsand.