AP har de siste årene mistet grepet om mange bastioner. Nå kan de også miste grepet om selve kronjuvelen, Innlandet. Det hevder ihvertfall en ny bok som lanseres i disse dager.
Innlandet har i mange år vært en rød flekk på det politiske Norgeskartet. Ved flere valg har Hedmark fylke vært Arbeiderpartiets sterkeste, med en gjennomsnittlig oppslutning på nesten 60 prosent i perioden 1945-1969.
I sin ferske bok, «Innlandets politiske landskap», tar Jon Helge Lesjø, professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet, oss med på en ferd gjennom de historiske svingningene i politikken i Hedmark og Oppland, regionen vi i dag kjenner som Innlandet fylke.
Foto: Høgskolen i Innlandet
Han ser på de lange linjene gjennom 100 år, fra valget i 1921 til valget i 2021, og viser at selv i de røde innlandsfylkene har Arbeiderpartiet falt sakte og sikkert gjennom de siste tiårene. Om trenden fortsetter er de snart der de var for et århundre siden.
I politikken er det vanlig å snakke om «bølger» når oppslutning om partier går opp og ned. Er Arbeiderpartiets lange «hundreårsbølge» i Innlandet i ferd med å ebbe ut?
Bølgen
Arbeiderparti-bølgen bygde seg opp gjennom mellomkrigstiden. Partiets suksess lå i å forene interessene til velgere i byene og velgere på bygda. Ap sto sterkt både i bykommunene og småkommunene på det indre Østlandet, med de sterkeste bastionene i klassedelte landbrukskommuner som Nord-Odal og Søndre Land, forteller Lesjø.
– Dette var en tid preget av klassekamp, og kampen for et organisert arbeidsliv mobiliserte bredt i skog- og jordbruksbygdene i denne delen av landet, sier Jon Helge Lesjø.
Ved valget i 1936 fikk Ap 60,3 prosent i Hedmark og 49,0 prosent i Oppland. Denne oppslutningen beholdt de også i tiårene etter annen verdenskrig. I Hedmark lå partiet mellom 11 og 15 prosent høyere enn de gjorde på landsbasis.
– I etterkrigstiden hadde Einar Gerhardsens politikk for industrialisering og velferdsvekst høy oppslutning i Hedmark og Oppland. Folk opplevde politikken som en del av et framtidsretta prosjekt og det hjalp også at folk fra regionen var godt representert i politikkens toppdivisjon.
Særpreget blekner
Innlandet har definitivt hatt et politisk særpreg, noe Lesjø mener har fått for lite forskningsmessig oppmerksomhet. Senterpartiet har i mange kommuner vært Arbeiderpartiets hovedmotstander, og sammen har de to dominerende partiene i perioder fått tre av fire stemmer.
Men særpreget er i ferd med å blekne. Selv om resultatene selvsagt varierer fra valg til valg, og Senterpartiet gjorde det sterkt i stortingsvalgene i 2017 og 2021, er den langsiktige trenden tydelig: Andre partier gjør seg gjeldende og Innlandet blir mer likt resten av landet. Ap/Sp har gått fra en gjennomsnittlig oppslutning på 75 prosent i perioden 1945 til 1969, til 66 prosent i perioden 1973 til 1997, til 55 prosent i perioden 2001 til 2021.
Dette nye rommet i politikken i Innlandet er erobret av høyrepartiene, særlig av Fremskrittspartiet, men også av partiene til venstre for Ap. Det politiske landskapet har blitt blåere, også i Innlandet.
– Det er store samfunnsendringer som er drivkreftene bak dette. Nasjonale og internasjonale tendenser virker standardiserende på tvers av regioner og landegrenser, og gjør at regionale særtrekk også i partivalg svekkes, sier Lesjø.
Han peker på økonomisk liberalisering og en sterk omdanning av mediene og den demokratiske offentligheten. De store klassekonfliktene er ikke slik de var og nye allianser har oppstått, legger han til.
Inn i framtida
Likevel, folk i Innlandet er ikke helt som folk ellers i landet. Det fins fortsatt et politisk særpreg. Da Senterpartiet gjorde sine brakvalg i 2017 og 2021, var tendensen enda sterkere i Innlandet enn i resten av landet. Høyresiden har lavere oppslutning enn ellers i landet og Ap har høyere.
Lesjø peker på at det i denne regionen er mange som jobber i det offentlige, og er avhengig av en sterk offentlig sektor. Innlandet har et klart distrikts- og periferipreg. Utdanningsnivået er lavere enn ellers i landet. Og så ligger det en politisk kultur i bunn som ikke er helt borte.
– Mentaliteten og de politiske skillelinjene fra klassekampens år besto lenge, men har de siste tiårene vist tegn til å smuldre opp, sier Lesjø.
Det er ikke til å komme fra at det er et illevarslende tegn for det tidligere så dominerende Arbeiderpartiet når de etter valget i fjor står uten ordføreren i alle de fire store kommunene ved Mjøsa – Hamar, Gjøvik, Lillehammer og Ringsaker.
Så, er Arbeiderpartiets hundreårsbølge i ferd med å ebbe ut?
– Det er ikke lett å spå om framtida, men ja, det er klare tegn til det. Ap kommer neppe tilbake til det stabile høye nivået partiet hadde. De store struktur- og kulturendringene har gjort at Ap er blitt et parti på linje med de andre,, avslutter Jon Helge Lesjø, valgekspert og professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet.