Forrige fredag ble det formelt besluttet å åpne norske havområder for gruvedrift. WWF Verdens naturfond mener beslutningen er tatt på grunnlag av en konsekvensutredning som ikke holder mål og varsler nå søksmål mot staten.
Norge er et av de første landene i verden som åpner for gruvedrift på havbunnen, på tross av advarsler fra egne fagmyndigheter, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og overdøvende kritikk fra EU og resten av verden.
– Norges beslutning om å gå videre med å åpne enorme havområder for gruvedrift er en forvaltningsskandale uten sidestykke. Aldri før har vi sett en norsk regjering så arrogant overkjøre alle faglige råd og trosse advarslene fra et samlet havforskningsmiljø, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
Ikke juridisk grunnlag for åpning
WWF mener at konsekvensutredningen til Energidepartementet, som Stortingets åpningsvedtak er basert på, ikke tilfredsstiller minstekravene som stilles til en konsekvensutredning etter Havbunnsmineralloven § 2-2, og at det derfor ikke foreligger et juridisk grunnlag for åpning. Det samme har også Miljødirektoratet påpekt i sitt høringssvar.
– Konsekvensutredningen viser at staten ikke har nok kunnskap om naturen i dyphavet til å kunne vurdere konsekvensene av leting og utvinning, verken på miljøet, andre næringer eller den norske økonomien. Vi mener at det er for mange og for store kunnskapshull for at den rettslige minstestandarden som stilles til konsekvensutredninger kan være møtt, sier Andaur og legger til:
– Om ikke beslutningen bestrides, godtar vi at politikerne kan bryte lovverket og forvalte i blinde. Det vil sette en ny og farlig presedens for hvordan både sittende regjering og fremtidige regjeringer kan gjennomføre konsekvensutredninger. Vi håper regjeringen snur i saken og trekker tilbake åpningsvedtaket.
Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti stemte mot åpning under behandlingen på Stortinget i januar. Også de mente at plikten til konsekvensutredning ikke var oppfylt, da utredningen ikke belyste i tilstrekkelig grad hvilke følger gruvedrift på havbunnen kan få for blant annet miljøet.
Stor internasjonal motstand
Hittil har 25 land, blant annet Frankrike, Storbritannia, Mexico og Danmark, bedt om en pause, moratorium eller forbud mot mineralutvinning til havs. Europaparlamentet og over 40 næringslivsaktører inkludert Google, BMW og Storebrand ber om et moratorium, i tillegg til over 800 havforskere fra 44 ulike land. Også EU-kommisjonen vil ha et forbud frem til det er bevisst at utvinningen ikke vil skade natur, mens EUs investeringsbank har ekskludert havbunnsmineraler fra sine investeringer. Nylig stemte et overveldende flertall i Europaparlamentet for en resolusjon som kritiserer Norges planer om gruvedrift i dyphavet.