Foto: Wikimedia Commons
Det brygger opp til storm rundt planene til Losby Bruks planer om å anlegge en skogsbilvei i Østmarka. Mostanderne hevder veien er både unødvendig og vil få katastrofale følger for kommende generasjoner.
Østmarka er et skogområde som ligger øst for Oslo. Området ligger i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Nordre Follo. Østmarka er avgrenset av Oslos bebyggelse i vest, bebyggelsene rundt Skårer, Lørenskog og Rælingen i nord og Øyeren i øst, Enebakk i sørøst og Sørmarka i sørvest. I sør går Østmarka over til å bli Sørmarka ved innsjøen Langen. Det er også hevdet at grensen går langs fylkesvei 155. Østmarka er preget av at den er dannet av gammelt grunnfjell (mer enn 1000 millioner år gammelt), med tydelige foldninger som danner daler og åser fra nord mot syd. Dette medfører at det blir mye bakker, hvor man enn ferdes.
Nå kan denne idyllen bli gjenstand for miljøkamp, Bakgrunnen for dette er at Losby Bruk har søkt Lørenskog kommune om å få anlegge en fire kilometer lang skogsbilvei på sin eiendom i Østmarka. Veien det søkes om vil, slik Losby Bruk ser det, gjøre det mulig å ta ut tømmer fra område med 4 283 dekar produktiv skog (skog der det kan drives skogsdrift med økonomisk utbytte).
Ifølge Losby Bruk vil veien gjøre det mulig å drive hogst ved det som kalles «lukket hogst» og «tynning». Lukket hogst er en fellesbetegnelse for en hel rekke ulike skogskjøtselsregimer der målet vanligvis er å oppnå en mer variert skogstruktur, med trær som varierer i høyde og alder, og kanskje også med flere treslag. Lukkede hogster kjennetegnes ved at ikke alle trærne hogges ved hver hogst, samtidig som det tilrettelegges for rekruttering av nye trær. Tynning av skog betyr å hogge en viss andel av trærne i en skogbestand som er kommet over ungskogstadiet, men som ennå ikke er hogstmodent. Formålet med tynning er å flytte produksjonen over på de beste trærne jevnt fordelt på arealet og på det treslaget som er best egnet for fremtidig virkesproduksjon på arealet.
Raser
I sitt saksfremlegg til kommunestyret i Løreskog har kommunedirektøren gått inn for å Losby Bruk å gi Losby tillatelse til å anlegge veien.
Ill: Lørenskog kommune
Søknaden fra skogeier Losby Bruk har fått en rekke organisasjoner til å reise bust.
Til avisa Romerikes Blad sier leder Tom Clark i Naturvernforbundet at å anlegge denne veien vil være et svært dramatisk inngrep.
Også Østmarkas Venner reagerer sterkt på at kommunedirektøren vil gi tillatelse til veibyggingen. Etter deres mening vil et ja til veibygging ha så store negative konsekvenser for landskapet, friluftslivet og naturopplevelser, samt for viktige naturversier. De negative konsekvensene vil langt overstige de positive virkningene veier har for Losby Bruk.
En annen organisasjon som også protesterer, er Ungdom i Østmarka. De mener veien vil være en katastrofe for Østmarka, og vil ødelegge den aller fineste naturen vi har for kommende generasjoner.
Hva er alternativet
Losby Bruk poengterer at for dem er det viktig at skogen blir driftet godt. Slik de ser det, er det få alternativer til å anlegge en vei inn til hogstfeltene. Etter deres mening er det mest skånsomme for skogen, og for hele området, å anlegge skogsbilveien.
– Ved å bygge vei kan vi ta ut tømmer ved lukket hogst og tynning. Det er en mer forsiktig skogsdrift, og oppleves mindre brutalt enn flathogst for de som ferdes i skogen. Flatehogst er eneste alternativ dersom det ikke bygges vei, sier skogsjef Erling Bergsaker til Romerikes Blad.
Helga Gunnarsdottir, leder for Østmarkas Venner, er usikker på om driften av skogen blir annerledes selv med skogsbilvei på plass.
Organisasjonen har foreslått at Losby Bruk kan bruke de veiene som allerede finnes i Østmarka.
Saken kommer opp til behandling i kommunestyret i Lørenskog 15. mai. Så tiden vise om det blir miljøkamp i Østmarkas skoger.