Foto: Max Braun/Wikimedia Commons
Hvor i helsikken blir det av alle dem som skriker opp straks noen rasister på ytre høyre møter motstand når de sprer sitt giftige budskap, eller dem som gnåler om sensur når folk kritiserer valget av en 17. mai-taler?
For nå brenner ytringsfriheten virkelig! Og ikke på den puslete, småborgerlige måten man har blitt vant med i dette landet. Her har nemlig “ytringsfrihet” blitt synonymt med å få lov til å si alt en vil, på et hvilket som helst tidspunkt, i alle kanaler. Hvis man vrakes i ei avis, på en debatt, eller til en tale, så er man knebla, sensurert, kansellert, og motstanderen er “woke” – altså det mest skammelige noen kan være.
Nei nå snakker vi ekte sensur. Folk fengsles, utvises fra landet, sensureres fra ALLE kanaler. Ja til og med muligheten for å ha et videomøte har blitt ulovlig for enkelte.
Og hva er anledningen? Jo, støtte til palestinerne, og motstand mot et folkemord. Professorer fengsles i USA for å overvære støttemarkering for Palestina, og retten til å demonstrere har blitt kraftig innskrenka. I Tyskland arresteres, og utvises deltakere på et seminar om Palestina. I Storbritannia har politiet slått hardt ned på protester mot Israel. I Frankrike forsøkte man å forby markeringer til støtte for palestinerne.
Hvor er ytringsfrihetens korsfarere nå? Det er helt tyst fra den kanten. For det er nemlig ikke ytringsfriheten de bryr seg om. Det er ikke kansellering de reagerer på. Det er ikke sensur som plager dem. Og det har det heller aldri vært. Det er bare meningene og synspunktene til de såkalte “woke” folka de reagerer på. Og da er det alltid enklere å skrike opp om sensur og innta offerrollen enn å inngå i en redelig diskusjon.