Til uka skapes norsk romfartshistorie når Space Norway skyter opp to store satellitter og gir bredbånd til Arktis. Satellittene skytes opp fra Vandenberg Space Force Base i California i USA med en Falcon 9 rakett fra SpaceX.
De to satellittene måler 3x3x4 meter, med vingespenn på 27 meter og med en vekt på ca 3,5 tonn. Ved hjelp av sin høyelliptiske bane gir satellittene kontinuerlig bredbåndsdekning til blant annet fly, forskningsfartøy, fiskefartøy, cruiseskip, kystvakt, ekspedisjoner og andre som opererer i Arktis. Ikke minst Forsvaret vil nå få tilgang på svært viktig kommunikasjonskapasitet, noe som vil være avgjørende viktig i samarbeidet med allierte styrker i nord. Forventet dato for oppskyting er til uken.
Nordområdene er av flere regjeringer blitt omtalt som Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde, og Norge får med dette kontroll over strategisk viktige kommunikasjonstjenester i et område som til nå har vært uten bredbåndsdekning. Eksisterende geostasjonære satellitter gir liten eller ingen dekning i nord, og fra 75.breddegrad har man frem til nå vært avhengige av enveis radio eller Iridium satellittelefon.
Norsk romfartshistorie
– Dette er en merkedag i norsk romhistorie. Dette er viktig for Norge, og det er viktig for oss som selskap, men det er aller viktigst for dem som opererer, virker og arbeider fra Svalbard og nordover, sier Administrerende direktør Morten Tengs i Space Norway.
– På vegne av Space Norway er jeg svært stolt over at vi har fått dette enorme programmet på bena. Prosjektet viser på beste måte hva vi er i stand til å få til, og det gir en forsmak på hva vi kommer til å få til i fremtiden, sier han.
– Dette satellittprogrammet er banebrytende gjennom det helt unike samarbeidet mellom allierte, statlige og kommersielle interesser. Det viser potensialet som ligger i internasjonalt samarbeid som både er kostnadseffektivt og møter kommersielle og offentlige behov på samme tid. Vi har hele tiden hatt fokus på brukerne, det være seg militære eller sivile, på bakken, i fly eller på skip. Det er særlig verdt å merke seg det viktige og nære samarbeidet vi har med det amerikanske forsvaret, og dette programmet er en særdeles viktig pillar i det norsk-amerikanske rom-samarbeidet. Nå ser vi frem til at satellittene skal bli operative om noen få måneder, og vi jobber hardt for å være klar til å overta kontrollen av satellittene, sier Kjell-Ove Orderud Skare, programdirektør i Space Norway.
Byggingen tatt fem år
Byggingen av kommunikasjonssatellittene har pågått i fem år, og de inneholder nyttelaster for satellittoperatøren Viasat, det norske og amerikanske Forsvaret og EU-kommisjonen. En av satellittene har en norsk strålingsmonitor ombord for å kartlegge strålingsmiljøet i rommet, som er viktig for design av fremtidige satellitter.
Satellittene slippes fra raketten i 160 km høyde og vil etter dette bruke ti dager ved egen motor på å finne sin høyelliptiske bane, som går til 44 000 kilometer over den nordlige halvkule og 8 000 kilometer over den sørlige halvkule. Falcon-9 bæreraketten vil lande og brukes igjen etter å ha fraktet lasten opp i rommet. Satellittene styres fra operasjonssenteret i Tromsø. Sluttbrukere er forventet å kunne ta i bruk den nye bredbåndskapasiteten etter at testing er ferdig sent i høst.
Satellittenes levetid er beregnet til rundt 15 år. Prosjektet har en investeringsramme på USD450M, og all kapasitet på satellittene er solgt i hele levetiden.
Sendingen kan følges i sanntid med utfyllende informasjon her. Sendingen følger selve oppskytingen og gir samtidig en beskrivelse av hvordan et slikt prosjekt kommer på plass, med intervjuer med nøkkelpersoner som har fulgt hele prosessen fra idé til oppskyting.
Sendingen starter på morgenen cirka klokken 05.30 norsk tid på oppskytingsdagen Ved evt forsinkelse av oppskytingen, vil sendingen også flyttes i tid. Sendingen vil være tilgjengelig også etterpå.