Nasjonalforsamlingen i Litauen har besluttet å trekke seg fra klasevåpenkonvensjonen.
Foto: US Air Force/Wikimedia Commons
Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) mener det er trist at Litauen velger nå å snu i en annen retning.
– Det er beklagelig at Litauen i dag har besluttet å trekke seg fra klasevåpenkonvensjonen. Selv om sikkerhetssituasjonen i Europa er endret som følge av Russlands angrepskrig i Ukraina, er det avgjørende at stater opprettholder sine forpliktelser om å forby bruk, lagring og transport av denne type våpen, sier Barth Eide i en pressemelding.
Avgjørelsen kommer ettersom Litauen argumenterer for at tilslutning til konvensjonen har begrenset forsvarsevnen, svekket dens kampberedskap og avskrekking, ifølge kringkasteren LRT.
Norge var en av initiativtakerne for klasevåpenkonvensjonen da den ble vedtatt i Oslo i 2008. Tilsluttede stater forplikter seg til å forby produksjon, bruk, lagring og transport av klasevåpen.
Litauen har vært tilsluttet konvensjonen siden 2011, men har i dag besluttet å trekke seg. Etter Russlands angrepskrig mot Ukraina er sikkerhetssituasjonen i Europa dramatisk endret. Trusselen fra Russland og Litauens utsatte beliggenhet er sentral i begrunnelsen for Litauens beslutning.
Har forståelse
– Vi har forståelse for Litauens bekymringer, men nedrustningskonvensjoner er ikke bare forpliktelser som gjelder i fredstid. De er særlig viktige når land er i krig. Det betyr noe hvordan kriger kjempes. Det er derfor vi må opprettholde internasjonale regler, normer og forpliktelser for krigføring, også når sikkerhetssituasjonen endrer seg. De enorme lidelsene for befolkningen i Ukraina og Gaza er en sterk påminnelse om dette.
Klasevåpen dreper og lemlester uten å skille mellom sivile og militære ofre. Sivile skal beskyttes. Likevel er opp mot 90 prosent av ofrene fra klasevåpen sivile.
Norge har gjennom mange år vært en pådriver for humanitær nedrustning, og er en stor giver i den globale mineinnsatsen. Norske myndigheter støtter nå rydding av udetonerte eksplosiver under og etter væpnet konflikt i om lag 20 land, blant annet gjennom Norsk Folkehjelp og andre internasjonale aktører.
Norge har gjennom diplomatiske og politiske kanaler forsøkt å få Litauen til å forbli tilsluttet klasevåpenkonvensjonen. Dette var også blant temaene i statsministerens samtale med Litauens president i dag.