Forsøpling og mikroplast finnes i hele Barentshavsområdet og påvirker sjøfugler og dyreliv. Det viser en ny rapport.
Foto: Bo Eide
– Kunnskapen vi nå har samlet viser at vi er nødt til å være føre var og sette inn tiltak som sikrer at Barentshavet har god miljøstatus også i framtiden, sier Kjersti Gram Andersen, fungerende avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.
Sammen med Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt har Miljødirektoratet gjennomgått eksisterende kunnskap om marin forsøpling og mikroplast i og rundt Barentshavet.
Rapporten viser at det er forsøpling og mikroplast i hele Barentshavsområdet. Forsøplingen stammer fra en lang rekke lokale, regionale og globale kilder. Det er også mye som tyder på at omfanget øker.
Mest fra fiskeri
Fiskeri og skipsfart er anslått å være de største sjøbaserte kildene, mens de største landbaserte bidragsyterne er avfall og avløpsvann. Marin forsøpling langs strendene på Svalbard og langs Finnmarkskysten kommer i hovedsak fra fiskeriene. Tap av utstyr under fiske, avkapp og taubiter er forsøpling som går igjen i flere kartlegginger som er gjort de siste årene.
– Havstrømmer, havis som beveger seg, luft, elver og forskjellige levende organismer transporterer marint søppel og mikroplast til Barentshavet. Vi vet også at virvelløse dyr og bakterier fester seg på marint søppel og flyter over lengre distanser. På den måten bidrar forsøpling også til spredning av potensielt fremmede arter til området, forteller havforsker Bjørn Einar Grøsvik fra Havforskningsinstituttet.
Fra 29 til 95 prosent plast i magen
Gjennomgangen viser at fugler og andre sjødyr får i seg mikroplast og marint avfall.
Havhesten på Svalbard er en av sjøfuglene som har hatt en stor økning av plast i magen siden de første målingene ble gjennomført. Studier viser at på 40 år har andelen havhester med plast i magen økt fra 29 til 95 prosent. Plast er i dag funnet i magen til majoriteten av disse fuglene, og kartlegginger viser at havhesten også forer ungene sine med plast.
– Noen sjøfugler og andre arktiske dyr kan både spise plast og bruke plast til reirbygging. Selv om vi trenger mer kunnskap om plasten i Arktis, viser kunnskapen vi har nå at vi er nødt til å handle, sier Gram Andersen i Miljødirektoratet.
I tillegg kan fisk og andre sjødyr vikle seg inn i tapte fiskeredskaper. Det er også flere eksempler på at villrein på Svalbard har viklet seg inn i fiskeredskaper som er skylt opp på land.
Den nasjonale overvåkingen av mikroplast viser også at det er mikroplast i blåskjell fra nordområdene. Blant annet ble partikler fra bildekk påvist i relativt høye nivåer i disse blåskjellene.
Flere tiltak på plass
– Selv om vi har en viss oversikt over omfanget av inntak av plast i dyr fra området, er det vanskelig å gjøre gode konklusjoner. Det er få studier på samme art, metoder har forandret seg over tid, størrelsen på bitene er forskjellig fra studie til studie og få studier har blitt gjentatt over tid. Men det som er sikkert er at vi finner mikroplast i de fleste dyr som har blitt undersøkt, sier forsker Ingeborg Hallanger ved Norsk Polarinstitutt.
Selv om vi fortsatt trenger informasjon om omfanget av marin forsøpling og mikroplast i Barentshavet, understreker rapporten at det er viktig å sette i gang tiltak nå.
– Det er allerede tiltak på plass eller i ferd med å iverksettes, som vil bidra til at forsøplingen fra fiskeriene vil bli redusert. Blant annet er produsentansvarsordning for fiskeutstyr og forbedringer av avfallssystemer i havn helt avgjørende. Næringen selv gjør også en innsats for å få ned plastavtrykket på havene de lever av, sier Gram Andersen i Miljødirektoratet.