Debatt/kommentarerPolitikk

Får vi nye partier inn i kommunestyret?

Ett av spørsmålene foran høstens valg er om noen nye partier klarer å kapre en plass i kommunestyret, slik Rødt klarte ved forrige kommunevalg.

Nåløyet er trangt når det gjelder å komme seg inn i kommunestyret. Riktignok klarte Rødt det ved siste kommunevalg, men bortsett fra akkurat det, har partifloraen i kommunestyresalen vært forbausende stabil så langt tilbake man kan huske.

Men det at nåløyet er så trangt forhindrer ikke at noen stadig prøver.

I år er det totalt tolv partier som stiller liste ved kommunevalget. Av disse tolv er ni partier i dag representert i kommunestyret. Det betyr at det per i dag er tre som står utenfor og skuer inn i «det forgjettede landet», les kommunestyret.

Hvem er så disse partiene? Her kommer en kjapp presentasjon av dem.

Dette er nykommerne

NorgesDemokratene
NorgesDemokratene, tidligere kjent under navnet Demokratene, definerer seg som et antiglobalistisk, nasjonalkonservativt folkeparti. De plasserer seg selv verken til venstre- eller høyresiden på den tradisjonelle politiske aksen.

Partiet har vist seg restriktive i spørsmål om innvandring og utenrikspolitikk, særlig i forbindelse med EU og EØS-spørsmål. Partiet har ellers markert seg med sentrumsorienterte standpunkter i spørsmål om fordelingspolitikk og kulturpolitikk.

NorgesDemokratene, da under navnet Demokratene i Norge, stilte liste ved forrige kommunevalg. De fikk da 66 stemmer eller 0,5 prosent av de avgitte stemmene ved kommunevalget.

Listetopp for partiet ved årets valg er Kjell Arild Klethagen.

Partiet har eget lokallag her i Nittedal, men det er ikke kjent hvilke lokale saker partiet vil profilere seg på.

Industri- og Næringspartiet
Partiet plasserer seg selv i det politiske sentrum. INP har ingen uttalt ideologi, men har kalt seg et sentrumsorientert moderat parti med verdier fra både høyre- og venstresiden i det politiske landskapet.

Partiet legger «sunn fornuft», demokrati, rettferdighet og utvikling av norsk næring til grunn for sin politikk. Partiet er motstander av norsk EU-medlemskap, EØS-avtalen, vindkraft og elektrifisering av sokkelen.

Partiprogrammet ble utarbeidet med utgangspunkt i forslag fra medlemmer av partiets Facebook-gruppe.

Da det nye partiet skulle presentere seg for den norske allmenheten, lanserte det slagordene «Stabilitet og forutsigbarhet» og «Utvikling, ikke avvikling». Det kunngjorde at INP blant annet ville arbeide for å hindre en begrensning av olje- og gassnæringen og for bedre rammevilkår for næringslivet generelt.

Den 31. januar 2023 vedtok Helsepartiet å fusjonere med Industri- og Næringspartiet. Helsepartiet opphørte dermed som selvstendig parti.

Det er ikke kjent hvilke lokale saker partiet vil slåss for. Partiet stilt ikke liste ved siste kommunevalg.

Listetopp i Nittedal er Line Marie Kjos

Konservativt
Partiet het tidligere Partiet De Kristne. Konservativt er et verdikonservativt kristent parti, som ble dannet som en reaksjon mot Kristelig Folkeparti, som partiet mener har beveget seg for langt unna det de ser på som «sentrale kristne prinsipper». Partiet hevder på sin nettside blant annet at «det er den tusen år lange forankringen i kristendommen som har løftet oss opp og fram som nasjon, både moralsk og økonomisk. Troen på Bibelens Gud brakte Norge ut av vikingtidens blodige mørke og inn i frihet og trygghet for alle». Viktige kampsaker for partiet er en innstramning av dagens abortlov og en grunnlovfesting av retten til liv fra unnfangelsen, kamp mot likekjønnet ekteskap, og sterkere støtte til Israel i Midtøsten-konflikten. I økonomisk politikk regner partiet seg som liberalistisk. Partiet beskriver seg som verdikonservativt og stiftet på kristne grunnverdier.

Partiet stilte ikke liste i Nittedal ved forrige kommunevalg.

Listetopp i Nittedal er Ulf Kristian Sundquist.

Levnes små sjanser

Ingen av de tre «nykommerne» levnes særlige mulighter til å få oppfylt sitt ønske om plass i kommunestyresalen.

Partiene vi her har omtalt er ikke registrert med egen oppslutning på de kommunevalgsmålinger som er offentliggjort. De er derfor plassert i gruppen «andre», som på siste offentliggjorte måling har en samlet oppslutning på 0,6 prosent.