Fredag la regjeringen frem Perspektivmeldingen 2024. Her drøfter man hovedutfordringene for norsk økonomi frem mot 2060.
I denne meldingen har regjeringen satt seg som mål å øke andelen sysselsatte i aldersgruppen 20-64 år fra 80,5 prosent. i 2023 til 82 prosent. i 2030, og en ytterligere økning til 83 prosent. i 2035.
Som vanlig, hadde vi nær sagt, er det delte oppfatninger om perspektivmeldingen. Særlig en del av konklusjonene får kritikk fra flere hold, og flere organisasjoner er kritiske til meldingen.
Sterkest kritikk får meldingen fra ungdomsorganisasjonen Spire. Spire er en organisasjon som jobber for en rettferdig og bærekraftig verden.
Som omtalt i Extraavisen lørdag mener organisasjonen at meldingen er et svik mot kommende generasjoner. Dette fordi meldingen etter deres mening gjenspeiler et manglende fokus på grunnleggende årsaker i klimadebatten. Dagens kortsiktighet ødelegger fremtidsutsiktene for kommende generasjoner, mener Spire.
Kritisk frivillighet
Også frivillig sektor i Norge, representert ved organisasjonen Frivillighet Norge, er sterkt kritiske til den fremlagte meldingen.
I en kommentar, sier organisasjonen at den fremlagte meldingen er uten en eneste referanse til frivillig sektoren og dens betydning for samfunnet.
– Når regjeringa overser frivilligheten, overser de også en viktig del av løsningen på noen av de utfordringene samfunnet står overfor, blant annet å sikre beredskapen, å styrke folkehelsa og forebygge sykdom og ensomhet og å inkludere alle i samfunnslivet, sier generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge.
– Frivillige organisasjoner skaper verdier i Norge tilsvarende fem prosent av bruttonasjonalproduktet. I tillegg til å være en sektor med stor økonomisk betydning, bidrar også frivilligheten med å bygge tillit, inkludering og folkehelse og styrke den sosiale kapitalen, sier Slotterøy Johsen.
– Når meldinga både understreker behovet for å sikre et velfungerende demokrati i framtida, samtidig som Finansdepartementet totalt overser frivillighetens rolle i dette, er det ingenting annet enn en grov forglemmelse, understreker Stian Slotterøy Johnsen.
Fagforening etterlyser satsing på seniorene
– Eldre arbeidstakere har både erfaring og kompetanse som arbeidslivet trenger. Næringslivet og det offentlige har et felles ansvar for å stimulere enda flere til å fortsette i arbeid i godt voksen alder. Det krever god tilrettelegging, sier forbundsleder Vigdis Mathisen i Finansforbundet i en kommentar til Perspektivmeldingen.
Mye av politikken styres nå inn mot at vi skal stå lenger i jobben. Det er særlig synlig i utviklingen av pensjonssystemet og behovet for arbeidskraft i Norge. En undersøkelse blant ansatte i finans avdekker at hele 53 prosent over 60 år ikke ønsker å jobbe til de blir 67 år. Hvis det i det hele tatt skulle bli aktuelt med flere år i arbeidslivet, forventer de bedre tilrettelegging fra bedriftene.
– I et arbeidsliv der vi ønsker at flere skal jobbe lenger og det er behov for mer arbeidskraft, er det en utfordring at over halvparten ønsker tidligpensjon, sier Mathisen.
Slik Finansforbundet ser det, er viktige forutsetninger for å jobbe lenger aksept og anerkjennelse, fleksibel arbeidstid og -sted og interessante arbeidsoppgaver. Eldre arbeidstakere ønsker å bli sett på som en ressurs og at de får mulighet for videreutvikling. Undersøkelsen viser videre at en andel av de ansatte opplever noe forskjellsbehandling i seniorenes disfavør, særlig i forbindelse med lønnsøkning og innføring av ny teknologi. Denne opplevde usikkerheten kan forebygges ved et mer systematisk karriere- og utviklingsløp. Særlig når vi kommer til de yngre seniorårene. Det vil kunne bidra til større trygghet og bedre trivsel og legge til rette for at vi står lenger i arbeid.
– Det handler om å skape en kultur og legge til rette for at også eldre trives og har utviklingsmuligheter i arbeidslivet, sier Mathisen.
– Partene i arbeidslivet har en viktig rolle å spille i dette arbeidet, sier hun.