Klimafotavtrykket til verdens 1 prosent rikeste er hele 70 ganger høyere enn de 50 prosent fattigste. Økonomisk ulikhet er en viktig hindring for den kollektive fornuft vi trenger for å løse menneskehetens felles utfordringer. Det viser også en rapport fra Framtiden i våre hender, som har studert den norske utslipps- og klimaulikheten.
Store forskjeller – også i Norge
I 2022 kom den siste store World Inequality Report, utarbeidet av hundrevis av forskere over hele verden. Den viser at de fattigste 50 prosent har svært lave utslippsnivåer, ca. 1,6 tonn CO2 per person. De 10 prosent rikeste slipper ut 31 tonn, og de 1 prosent aller rikeste 110 tonn. Les mer om rapporten her: Klima og ulikhet
Tallene i den norske rapporten er sammenliknbare, med den forskjell at «våre fattige» er i en helt annen situasjon enn flertallet av verdens fattige. Klimafotavtrykket for de 1 prosent rikeste husholdningene i Norge var på 155 tonn CO2– ekvivalenter i 2019. Gjennomsnittet blant de 10 prosent rikeste var på 54 tonn, mens de 50 prosentene med lavest inntekt og formue kun slapp ut ca. 15 tonn i gjennomsnitt.
I 2019 var det ifølge SSB 2,16 personer pr. husholdning, som betyr at vi kan halvere tallene for å sammenligne med Verdens ulikhetsrapport. Ulikhetene er større innad i land og regioner, enn de er mellom rike og fattige land, og også i FIVH-rapporten konkluderes det med at det er i høginntekstgruppene at det største potensialet finnes for å redusere nasjonens klimafortavtrykk.
Noen av konklusjonene i Klimaulikhet i Norge, FIVH 2023
Med et «klimabudsjett» per person på 3 tonn i året, bør ikke Norges totale klimafotavtrykk overstige 17 mill. tonn i 2030. De 20 prosent rikeste husholdningene slapp alene ut 4 millioner mer enn dette i 2019.
Dersom klimafotavtrykket til de 20 prosent rikeste husholdningene reduseres til samme nivå som gjennomsnittet blant de resterende 80 prosentene vil de alene kunne redusere Norges totale klimafotavtrykk med ca. 19% fra 2019, og likevel ha en god levestandard.
Utslippene fra transport, og spesielt mengden flyreiser, øker mye med stigende inntekt. Gjennomsnittlige transportutslipp for de 10 prosent husholdningene med høyest inntekt var på nesten 13 tonn i 2019, mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittet.
Inntektsulikhet gjør at det er mennesker med lav inntekt, færrest valgmuligheter og lavest kuttpotensial som rammes hardest av økt CO2-avgift, som er et av de mest populære politiske tiltakene for å få ned utslippene i dag.
Til tross for at Norge er et rikt land viser inntektsstatistikk og spørreundersøkelser fra Statistisk sentralbyrå at ca. 10,7 prosent av befolkningen lever i relativ fattigdom i Norge, og at en betydelig andel av befolkningen opplever at de underforbruker i forhold til det som er deres grunnleggende materielle og sosiale behov.
Denne artikkelen ble først publisert av Besteforeldrenes Klimaaksjon