Anes blogg

Bli med å redde flyktningenes egen hjelpeorganisasjon

Flyktningkrisen i Hellas pågår fortsatt for full styrke. Verdens oppmerksomhet er borte, og også de fleste organisasjonene som bisto flyktningene. Refugee 4 Refugees er en av få som fortsatt er i drift, og har hjulpet mange tusen mennesker på flukt siden starten i 2017. Dette er flyktningenes egen organisasjon som både ledes og drives av flyktningene selv.

De vet hvorden det er å være flyktning, har samme språk og kultur som mange av flyktningene, og har som viktigste prinsipp at ingen penger skal havne i noens lommer, heller ikke sine egne.

R4R har alltid fokus på barn, og har et pågående prosjekt i Athen, der målet er å få barna vekk fra gata over på skolebenken. Foreldrene får hjelp til å skaffe seg inntektsgivende arbeid og bolig, og barna får skoleplass, blir integrert i Hellas og får en framtid.

R4R er også i gang på Lesvos, i samarbeid med lokale ildsjeler, med å sette i stand et idrettsanlegg. Dette for å hente ut ungene fra flyktningleiren, så de kan få utfolde seg fysisk, som kanskje er den største mangelen for barn som må bo i leir. Det er avgjørende for både fysisk og mental utvikling.

Denne Spleisen gjelder skatter og avgifter som må betales neste uke, for å unngå store tilleggsgebyrer, eller i verste fall nedleggelse av organisasjonen. Dette vil først og fremst ramme barna, både i Athen og på Lesvos.

Innsamling til prosjektet på Lesvos er i gang i Norge, men disse midlene er øremerket til dette. Det betyr at det er barna i Athen som rammes, om vi ikke klarer å skaffe midler på annet vis.

Din støtte, enten ved å bidra eller ved å dele Spleisen videre, eller gjerne begge deler, er helt avgjørende for at R4R kan fortsette å få barna i Athen inn på skolen. Alternativene for dem er ofte helt skrekkelige.

Jeg glemmer aldri jenta, som falt hulkende ned på kne, i takknemlighet for at hun fikk to små ‘lefser’. Hun gråt ikke for to lefser, hun gråt for det hun slapp den dagen. Jeg skjønte, og hun skjønte at jeg skjønte, og hun skammet seg. Hun var kanskje ti år, og hun gråt gledestårer fordi hun slapp å selge kroppen sin den dagen…

Vær så snill hjelp oss, så vi kan fortsette å hjelpe sånne som henne til å begynne på skolen og få et verdig liv.