Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom vant i en historsk dom over staten i saken de anla. Men staten gir seg ikke så lett når de taper, og anket dommen fra Oslo tingrett. Ankesaken starter onsdag.
Saken Borgarting lagmannsrett starter behandlingen av på tirsdag er unik. Den har sin bakgrunn i et søksmål organisasjonene Greepeace og Natur og Ungdom anla mot staten i forbindelse med at det ble gitt tillatelse til å utvinne olje fra tre spesifikk oljefelt; Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil. De to organisasjonene mener at staten, da de ga tillatelsen, ikke vurderte de globale klimakonsekvensene. Dette er, etter de to organisasjonenes syn, i strid med både norsk og internasjonal lovgivning på området samt internasjonale avtaler som Norge har forpliktet seg til å følge.
Sak 1
Denne saken som behandles på onsdag og i dagene som følger, springer ut fra det som kan kalles det opprinnelige søksmålet, eller sak 1. I dette søksmålet stevnet Greenpeace, Natur og Ungdom samt seks miljøaktivister staten og krevde stans i leteboring i Barentshavet.
De tre partene i søksmålet hevdet at det var i strid med grunnleggende menneskerettigheter å åpne for ny oljeleting midt i en klimakrise.
Etter tre runder i det norske rettssystemet, landet Høyesterett i 2020 på at staten ikke brøt Grunnloven ved å åpne for oljeboring lenger nord enn det noen gang var boret før.
De tre partene bak stevningen hevdet at domstolene tok feil, og ikke i tilstrekkelig grad tok hensyn til de konsekvenser klimaendringene vil få for barn og unge.
Etter å ha tapt i de norske rettsinstansene, tok de saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). EMD besluttet i forrige måned at saken slipper gjennom til behandling. Det er ikke kjent når en avgjørelse her vil falle, men sannsynligvis vil det skje senere i år.
Sak 2
Greenpeace og Natur og Ungdom lot seg ikke knekke av å ha tapt det første søksmålet. De tok lærdom av den første saken, og plukket ut tre nye oljefelt som staten hadde godkjent utbygget. Dette er for enkelthets skyld her benevnt som sak nummer 2.
I sin dom, slo Oslo tingrett fast at de tre oljefeltene Yggdrasil, Tyrving og Breidablikk var blitt godkjent av regjeringen i strid med både norsk og europeisk lov, og et forbud som forbød staten å gi nye tillatelser som sikret fremgang i utbyggingsprosjektene. Den sistnevnte avgjørelsen kalles en midlertidig forføyning, og sikrer at feltene ikke bygges ut så lenge saken er i rettssystemet.
Da staten anket tingrettens dom, ba de samtidig om at lagmannsretten stanset den midlertidige forføyningen – altså forbudet mot å gi nye tillatelser som sikrer utbygging av prosjektene. Uten slike tillatelser stopper utbygging, og etter hvert også oljeproduksjonen. Staten argumenterte med at forføyningen var svært belastende for oljeselskapene, og at staten ville kunne tape store inntekter. Disse påstandene ble aldri dokumentert, og de to organisasjonene mener det ikke stemmer med virkeligheten.
Greepeace og Natur og Ungdom hevdet i sitt tilsvar til statens krav, at oljeboring fører til irreversible skader på miljø og mennesker. Disse skadene vil koste langt mer enn det oljeselskapene eventuelt vil tape. Det er derfor uakseptabelt at de bygges ut i strid med loven.
Som så ofte før i slike saker, kom retten til en form for mellomløsning. Den opphevet tvangskraften i den midlertidige forføyningen. Denne løsningen betyr at forføyningen fortsatt består, men at forbudet som følger av tingrettens dom ikke kan håndheves. I mer folkelig forklaring, kan det sammenliknes med det å nyte alkohol i en park. Dette er forbudt, men blir sjelden håndhevet. Staten tolker avgjørelsen på samme måte som nordmenn på varme sommerdager; de gir blaffen.
Denne handlemåten reagerer de to organisasjonene kraftig på. Men staten mener den er i tråd med lagmannsrettens beslutning. Resultatet er uansett at mens man venter på ny kjennelse, så bygges feltene ut.
EFTA-domstolen blandes inn
Om du ikke synes dette virket komplisert nok, fant lagmannsretten at sak nummer 2, med unntak av den midlertidige forføyningen, skal oversendes EFTA-domstolen. Saken splittes dermed i to, og vi får enda en sak som skal behandles i rettsapparatet. Dette skjer etter krav fra staten i lys av den såkalte Finch-dommen i britisk høyesterett.
Finch-dommen har sitt navn etter den britiske miljøaktivisten Sarah Finch. Hun saksøkte myndighetene for å ha godkjent utvidet boring i en oljebrønn i Horsel Hill, som ligger sør for London.
Finch hevdet i sitt søksmål at man må vurdere ikke bare mulige utslipp fra selve boringen må tas i betraktning når man gir tillatelse til boring i en brønn, man må også ta med i vurderingene utslipp fra bruken av den oljen som utvinnes. Dette syn fikk hun altså støtte for i den britiske høyesteretten.
Nå blandes Finch-dommen inn søksmålet fra Greenpeace og Natur og Ungdom. Dette skjer ved at lagmannsretten har bedt EFTA-domstolen, altså etter krav fra staten, om en tolkning av i hvilken grad denne dommen får innvirkning på søksmålet fra de to norske miljøorganisasjonene.
Komplisert?
Synes du også det er komplisert å følge med og holde orden i denne saken? Da er du ikke alene. En oppsummering er at det som i utgangspunktet var et søksmål fra miljøbevegelsen er blitt til hele tre saker.
Saken blir heller ikke mindre komplisert ved at staten i forkant av morgendagens rettsmøte prøvde seg på det som kan kalles en juridisk finte.
De henviste til at det for to av de tre feltene nå plutselig er blitt konsekvensutredet. Staten viste til at oljeselskapet BP, som drifter feltene Yggdrasil og Tyrving, nå i etterkant har fått utført en slik utredning for disse feltene. Dermed mente staten at behandlingen av den midlertidige forføyningen hva angår disse to feltene skulle tas ut av saken.
Denne finten gikk imidlertid ikke retten med på, og saken starter som planlagt i morgen i Borgarting lagmannsrett.
Den behandlingen som starter i retten i morgen, og som det er satt av seks dager i retten til å behandle, dreier seg altså kun om den midlertidige forføyningen som er omtalt under sak 2. Resten av søksmålet vil komme opp senere.