Den pågående debatten om sykelønn er både provoserende og frustrerende på en og samme tid!
Oppdagelsen av at sykefraværet i Norge har vært høyere enn normalt også etter pandemien, kunne vært utgangspunktet for en diskusjon rundt årsakene til at såpass mange sykemelder seg fra arbeid, for til slutt å se på hva vi kan gjøre for å endre denne utviklinga. I stedet konkluderte politikerne umiddelbart omkring årsaker, og har utelukkende diskutert løsninger.
Og resonnementet rundt årsaker til sykefravær, følger ryggmargsrefleks-prinsippet: Nordmenn har høyere sykefravær enn andre – nordmenn er neppe mer syke enn andre – ergo er mange nordmenn late og har dårlig arbeidsmoral.
Når dette er konklusjonen, er det åpenbart hvilken type løsninger som kommer opp til diskusjon: Det er for lett å sykemelde seg! Da er det bare naturlig at sykelønnsordningen kommer under heftig angrep. Det manglende engasjementet for å søke etter årsaker, medfører imidlertid at samtlige nyanser blåses ut av debatten, og når nyansene forsvinner, blir også forslagene til løsninger lite treffsikre.
Hvor mange ganger har man for eksempel hørt noen nevne at vi ikke har et historisk høyt sykefravær for øyeblikket, men at vi i en periode har hatt lavere sykefravær enn før? Går man tilbake til tusenårsskiftet, var sykefraværet markant høyere enn de neste 15 årene. Betyr dette at arbeiderne ved årtusenskiftet hadde dårligere arbeidsmoral enn generasjonen som fulgte?
Hvor raskt forsvant ikke forskningen som fortalte oss at flere bruker sykemelding til å utføre pårørendearbeid, altså en oppgave som samfunnet i større grad ønsker at innbyggerne skal påta seg? Jeg har ikke sett hverken politikere fra regjeringspartiene eller opposisjonen gå ut i nyhetene for å fortelle innbyggerne at vi må lette pårørendebyrden slik at folk slipper å ta ut sykemelding for å ta seg av sin gamle mor eller syke barn.
Hvor er politikernes nysgjerrighet overfor arbeidslivet, og i hvilken grad endringer i hvordan folk jobber, kan ha bidratt til økt sykefravær i befolkningen?
Hvor mange ganger har ledende politikere forsøkt å se sykelønnsordninga i sammenheng med det faktum at vi har en svært høy sysselsettingsgrad i Norge sammenlikna med andre europeiske land?
Svaret er at dette i langt mindre grad handler om sykefravær enn om valgkamp. Det handler om å være “hard i klypa” mot folk som er syke eller sliter. Det handler om hvor mye enklere det er å få oppmerksomhet og overskrifter i avisene når man spiller på stereotypier og fordommer versus når man forsøker å formidle komplekse årsakssammenhenger. Og resultatet av denne offensiven mot sykefravær, kan man lese i de mørke kommentarfelta som nå bobler over av mistenksomhet og fordommer.
Legger ved en graf jeg selv har laga ut fra data om sykefravær hentet fra SSB. Den viser at fravær går opp og ned, og det er hva vi opplever nå.
