Jeg reiser for 23. gang, for å jobbe som frivillig feltarbeider for Refugee 4 Refugees, en liten gresk grasrotorganisasjon som drives av flyktninger. Jeg er «på innsiden» av flyktningenes verden, og både jobber og lever sammen med bare flyktninger, det er spennende og interessant, og faktisk helt unikt, det er ingen andre som gjør det.
Verden trenger å vite, flyktningene trenger at verden vet!
Det nærmer seg full krise i Hellas, det har vært en kraftig økning i nyankomster den siste tiden, situasjonen er på bristepunktet.
På grunn av krigen som eskalerer i Midtøsten. Og fordi verden har ‘glemt’ krisen i Hellas.
R4R driver både med humanitært arbeid og krisehåndtering. Det er en ‘emergency response NGO’, som betyr at vi responderer på de mest akutte krisene, og det må alltid komme først, det er da vi redder liv. Og akkurat nå er det flere.
Så DEL, vær så snill!
Jeg både gleder og gruer meg.. Omar, R4Rs leder kommer nesten alltid og henter meg på flyplassen. Vi har jobba sammen i over sju år, stått i mange kriser sammen, vært i mange dramatiske situasjoner, delt glede og sorg. Man kommer veldig tett på hverandre da.
Og der står han med åpne armer og et varmt smil, det er alltid godt å se han, og før gikk jeg gledesstrålende inn i de armene. De siste årene har det blitt mer som en slags «walk of shame». Det er faktisk flaut å komme fra et av verdens rikeste land.. som ikke lenger synes å bry seg, fordi det er så få som deler.
Sju år er lenge.. jeg VET at det er mange som bryr seg, jeg vet at det finnes mange gode hjerter rundt omkring i vårt langstrakte land.
Og jeg vet at det nytter å hjelpe!
Men hvordan kan man bry seg når man ikke vet? Når mange deler, får mange vite, og det er til stor hjelp for R4R og flyktningene!
Så DEL, vær så inderlig, inderlig snill!