Mange europeere frykter at Trump blir gjenvalgt. Men også Harris’ prioriteringer kan vise seg å bli krevende for Europa, ifølge en ny NUPI-rapport.
– Det amerikanske valget i 2024 er uten tvil det viktigste for europeisk sikkerhet på en generasjon, sier forsker 1 Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Han er en av forfatterne bak NUPI-rapporten US and UK Elections: Implications for NATO and Northern European Security, som ble publisert denne uken. Medforfattere er Ed Arnold (Seniorforsker, RUSI) og Max Bergman (Direktør for Program for Europa, Asia og Eurasia, CSIS).
– USAs fokus på Asia-Stillehavet er voksende, og de militære og politiske ressursene begrensede. Europa må nok belage seg på å ta en enda større del av den sikkerhetspolitiske byrden i årene fremover, oppsummerer Friis.
Betydelige konsekvenser
Det amerikanske presidentvalget vil få betydelige konsekvenser for fremtiden til NATO og europeisk sikkerhet, med potensial for store forskjeller avhengig av resultatet.
Harris vil sannsynligvis tilby mer kontinuitet med den nåværende Biden-administrasjonens politikk overfor NATO og Ukraina. Europeiske allierte bør imidlertid være forberedt på at USA kan komme til å flytte mer ressurser og oppmerksomhet til Asia-Stillehavsregionen, gitt Kinas ambisjoner og innflytelse.
En andre periode med Trump vil gi større usikkerhet og potensielt et dramatisk skifte i USAs NATO-politikk. Trumps langvarige skepsis til alliansen, samt innflytelse fra rådgivere som deler dette synet, kan føre til at USAs rolle i europeisk sikkerhet blir betydelig svekket.
Harris har forsikret Europa om sin og USAs forpliktelser overfor europeisk sikkerhet. Derfor vil europeiske stater ha få incentiver til å ta de nødvendige grepene som trengs for å tilpasse seg en stadig mer usikker sikkerhetssituasjon.
Med Trump i presidentstolen kan europeere oppleve at sikkerhetsalliansen med USA kastes ut i kaos, og dermed bli tvunget til å vurdere vanskelige og ubehagelige skritt for å styrke sin egen sikkerhet.
Storbritannias nye Labour-regjering, under statsminister Keir Starmer, har uttrykt en tilnærming som setter «NATO først» og ønsker å «tilbakestille» forholdet til Europa. De gjennomfører en strategisk forsvarsgjennomgang for å vurdere fremtidige sikkerhetsbehov i lys av det skiftende geopolitiske landskapet. I dette er det amerikanske valgresultatet en avgjørende faktor.
Norge og andre nordiske land må forberede seg på mindre amerikansk militær tilstedeværelse i Europa uavhengig av hvem som vinner valget. Dette gjør det nødvendig med mer europeisk ansvar for forsvar og tettere samarbeid mellom allierte, inkludert økte forsvarsbudsjetter og integrering av militære styrker.
