Regjeringen la fredag frem stortingsmeldingen «Bærekraftig bruk og bevaring av natur«, som er Norges nye handlingsplan for naturmangfold. Om regjeringen selv er fornød med å ha fremlagt planen, er ikke naturverninteressene like positive. Fra flere hold får planen til dels sterk kritikk.
Det sies at ungdommen skal arve jorden. Miljø- og utviklingsorganisasjonen for unge, Spire, er sterkt kritisk til den fremlagte stortingsmeldingen. Etter deres syn mangler meldingen nasjonale tiltak og troverdighet når det gjelder å ivareta urfolks rettigheter. Leder Elise Åsnes peker på at regjeringen gjør naturen til en vare og er kolonialistisk.
Spire reagerer sterkt på at regjeringen ikke planlegger å innføre målet om 30 prosent naturvern på hjemmebane. Norge var en av pådriverne for å få på plass den globale naturavtalen, og har tatt til orde for mer ambisjoner. Nå sier regjeringen at de ikke vil tallfeste vern av norsk natur.
– Det er flaut. Som selverklært forkjemper for ambisjoner i naturavtalen må Norge klare å forplikte seg til å verne naturen vår nasjonalt. Det at naturavtalen er global, er ingen unnskyldning for å droppe ambisiøse tiltak her i Norge. Hvis alle andre land skal følge den logikken, kommer vi ingen vei, sier Åsnes i en kommentar.
Naturen har dårlig tid
I meldingen skriver regjeringen at de ikke stadfester noe mål norske havområder. De skriver at de utsetter, med at de vil komme tilbake med en plan: «Regjeringen legger vekt på å bidra til oppfølgingen av det globale målet i naturavtalen og vil komme tilbake med en plan for hvordan et fremtidig mål kan oppnås på en måte som samtidig legger godt til rette for bærekraftig bruk av norske havområder».
– Vi har ikke tid til å vente enda lengre for å verne havet. Vi vet at regjeringen forsøker å presse gjennom en åpning for gruvedrift på havbunnen. Norge har allerede behandlet havet som en søppeldynge altfor lenge og tatt livet under vann for gitt.
Heller ikke når det gjelder urfolks rettigheter, er meldingen ifølge Spire ikke mye å skryte av.
– Regjeringen sine ambisjoner på reell medvirkning av urfolk har ingen troverdighet etter hvordan de har behandlet urfolksrettigheter i saker som på Fosen. Vi forventet at regjeringen skulle presentere tiltak for å sikre at urfolk blir involvert gjennom hele prosessen av naturvern – men i dag leverte de heller en kolonialistisk plan.
Naturen blir en vare
Spre reagerer også på at regjeringen gjør naturen til en vare. Økte naturavgifter står sentralt på regjeringens meny av tiltak. I meldingen viser regjeringen til nå skal etablere et naturregnskap: «Naturregnskapet skal gi systematisk og regelmessig oppdatert kunnskap om utbredelse av og tilstand for de ulike økosystemene og om hvilke tjenester naturen gir oss», heter det i meldingen.
Spire reagerer sterkt på at regjeringen ikke planlegger å innføre målet om 30 prosent naturvern på hjemmebane. Norge var en av pådriverne for å få på plass den globale naturavtalen, og har tatt til orde for mer ambisjoner. Nå sier regjeringen at de ikke vil tallfeste vern av norsk natur.
– Det er flaut. Som selverklært forkjemper for ambisjoner i naturavtalen må Norge klare å forplikte seg til å verne naturen vår nasjonalt. Det at naturavtalen er global, er ingen unnskyldning for å droppe ambisiøse tiltak her i Norge. Hvis alle andre land skal følge den logikken, kommer vi ingen vei, sier Åsnes i en kommentar.
I meldingen skriver regjeringen at de ikke stadfester noe mål norske havområder. De skriver at de utsetter, med at de vil komme tilbake med en plan: «Regjeringen legger vekt på å bidra til oppfølgingen av det globale målet i naturavtalen og vil komme tilbake med en plan for hvordan et fremtidig mål kan oppnås på en måte som samtidig legger godt til rette for bærekraftig bruk av norske havområder».
– Vi har ikke tid til å vente enda lengre for å verne havet. Vi vet at regjeringen forsøker å presse gjennom en åpning for gruvedrift på havbunnen. Norge har allerede behandlet havet som en søppeldynge altfor lenge og tatt livet under vann for gitt.
Heller ikke når det gjelder urfolks rettigheter, er meldingen ifølge Spire ikke mye å skryte av.
– Regjeringen sine ambisjoner på reell medvirkning av urfolk har ingen troverdighet etter hvordan de har behandlet urfolksrettigheter i saker som på Fosen. Vi forventet at regjeringen skulle presentere tiltak for å sikre at urfolk blir involvert gjennom hele prosessen av naturvern – men i dag leverte de heller en kolonialistisk plan.
Spre reagerer også på at regjeringen gjør naturen til en vare. Økte naturavgifter står sentralt på regjeringens meny av tiltak. I meldingen viser regjeringen til nå skal etablere et naturregnskap: “Naturregnskapet skal gi systematisk og regelmessig oppdatert kunnskap om utbredelse av og tilstand for de ulike økosystemene og om hvilke tjenester naturen gir oss.”.
– Regjeringen viderefører den samme naturforståelsen som har skapt naturkrisa. Naturen er ikke en vare på et marked, men noe levende og uerstattelig. Å åpne for å betale seg ut av fra å ødelegge naturen er helt motstridende med ambisiøs naturpolitikk. Vi er sterkt bekymret for at dette vil fortsette å føre til at naturen gang på gang taper mot profittdrevet ressursutvinning og kortsiktige profitt.
Også Naturvernforbundet er kritiske
Om ungdommen er kririsk til den fremlagte meldingen, er ikke de «eldre og mer etablerte» naturvernerne særlig mer fornøyd.
Naturvernforbundet skriver i en pressemelding at naturmeldingen skuffer. Etter organisasjonens mening gjør regjeringen alt de kan for å unngå å forplikte både seg selv og alle andre. Men heldigvis tror organisasjoens nestleder Pernille Bonnevie Hansen at mye kan rettes opp med innstramminger og ansvarliggjøring på Stortinget.
Det er blitt stadig mer synlig hvor mye av naturen som bygges ned. Kommunene har hovedansvaret for arealplanlegging i Norge. Naturvernforbundet etterlyser strengere krav til kommunene for å hindre at naturen bygges ned, bit for bit.
– Regjeringen leverer til stryk om arealplanlegging. Hovedstrategien er økt kunnskap og veiledning. Det er åpenbart ikke nok. Naturen vil fortsette å tape når utbyggerne presser på for nye hyttefelt eller næringstomter, sier hun.
For lite konkret
Heller ikke fra miljøkampens besteforeldre, representert ved Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA), er det mye ros å hente. Riktignok får regjeringen ros for å ha lagt ned et godt stykke arbeid, slik stortingsmeldinger gjerne bærer preg av.
Det betyr at den er spekket med fakta, tabeller, bilder og grafer, og med oversikt og analyse av utfordringer vi står overfor.
– Men så stopper det, sier generalsekretær i BKA, Andrew Kroglund på organisasjonens hjemmeside.
– Oppsummert blir det, etter min mening, for mange «arbeide for», «vurdere» og så videre. Og alt innen 2050. Den grunnleggende analysen er mangelfull, og det blir for mye business-as-usual – gjennomsyret av en nytteorientert holdning til naturen.
Andrew Kroglund sier at han til tross for mange fine ord og målsetninger sitter igjen med en følelse av at dette i bunn og grunn bare vil bety en noe saktere nedbygging av norsk natur, ingen reversering.
– Det blir i alle fall ikke noe 30 prosent vern på denne måten. Men en spennende tanke som ble presentert, er at Forskningsrådet vil få et eget program på natur og sirkulære løsninger (rett nok «uten at det går på bekostning av velferd»). Og det er selvfølgelig viktig at vi skal fortsette å finansiere naturarbeid internasjonalt og sikre regnskogssatsingen fram til 2035. Her er Norge verdensledende, sier generalsekretæren.
