Nok en gang har Nav gått på en solid smell når norsk praksis på trygdefronten møter regelverket til EØS. Nav klarer rett og slett ikke å forstå EØS-reglene og hvilke følger det får for Navs praksis.
Det er litt rart at Nav sliter med EØS-bestemmelser innenfor trygdeområdet. For i utgangspunktet er ikke EØS-regelverket så vanskelig å tolke. Det bygger på prinsippet om de fire friheter; fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Slik sett er du borger i EØS, ikke det enkelte landet. Dette betyr at er du for kortere eller lengre tid bosatt i for eksempel Irland, så har du, selv om du er norsk statsborger, de samme rettigheter og plikter som en irsk statsborger bosatt i Irland. Det motsatte gjelder dersom en irsk statsborger oppholder seg i Norge. Han får de samme rettigheter og plikter som en norsk statsborger bosatt i Norge.
Det følger også av EØS at dersom du er sykmeldt eller arbeidsledig, og har lyst på en liten ferietur til for eksempel solfylte Spania, så er det fritt opp til deg. Trygden, eller sykepengene kan du heve i sitt feireland, så lenge ditt ferieland er medlem av EØS.
Alle lovparagrafer og liknende er bare bestemmelser for å sikre fri flyt på de områder jeg skisserte over. EØS-avtalen er en internasjonal avtale som Norge er forpliktet til. Internasjonale avtaler, som EØS-avtalen, FNs menneskerettighetserklæring og så videre, er innlemmet i norsk lov. Det følger videre av norsk lov at internasjonale avtaler Norge har underskrevet, står over norsk lov. Dersom for eksempel norsk lov kommer i konflikt med EØS-lover, må norsk lov bøye seg for EØS-loven – slik vi så da Nav, støttet av regjeringen, tidligere nektet folk på sykepenger og enkelt andre trygdeytelser å dra på utenlandsferie.
Men hva er det så som gjør at Nav gang på gang går i baret når det gjelder forholdet til EØS-lovgivningen? I saken Nav nå har tapt, dreide det seg om en person, grunnet opphold utenlands, fikk en uføretrygd som var lavere enn minstesatsen. Dette til tross for at det spesifikt i EØS’ såkalte Trygdeforordning står at en ikke kan gi ytelser som er lavere enn minsteytelser i det landet der trygden utbetales.
Ikke bare det. Gjennom en egen lov, med det lange navnet «Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven)«, så er EØS-avtalen en del av norsk lov.
Så hvorfor sliter da Nav så voldsomt med EØS og trygd? For Nav burde jo sette være relativt grei skuring, tatt i betraktning at man må anta at Nav besitter landets beste juridiske ekspertise på trygderett. Det kan jo være betimelig å spørre om det skyldes motvilje?
Sannheten er nok mer prosaisk enn som så.
I forkant av mandagens pressekonferanse om den, foreløpig siste Nav-skandalen, sa advokat Olav Lægreid at etter hans mening skyldes det hele rett og slett manglende interesse blant Nav-juristene for å se på forholdet mellom norsk trygdelovgivning og praksis på området kontra EØS-avtalen, da i særdeleshet trygdeforordningen.
Lægreid gikk ikke nærmere inn på hva denne manglende interessen for dette fagfeltet skyldes. Men man kan jo tenke sitt. Advokaten kunne forøvrig røpe at det er flere saker på beddingen, saker som alle har sitt opphav i at norsk trygdepraksis kolliderer med EØS-retten. Så ingen ting tyder på at vi som regner oss til journalisstanden får mindre å skrive om på dette området i årene som kommer.
Sterke meninger? Del dem med andre!
