Så langt har 29 aktører sluttet seg til en ny allianse som har et felles mål: å stanse regjeringens hasteprosess for gruvedrift på havbunnen.
– Havet er under sterkt press, og det er avgjørende at vi forvalter marine ressurser med varsomhet. Den norske åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen har vært preget av hastverk, og både miljøfaglige råd, forskernes advarsler og fiskeriorganisasjonenes bekymringer har blitt tilsidesatt gang på gang. Slik kan vi ikke ha det, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur og legger til:
Karoline Andaur
Foto: WWF
– Gjennom denne alliansen ønsker vi å vise at det er mange aktører som krever at regjeringen drar i bremsen og lytter til miljøfaglige råd. Vi ber om at første konsesjonsrunde stanses frem til miljøfaglig kunnskap tilsier at gruvedrift på havbunnen kan gjennomføres uten å skade den sårbare naturen.
Flere slutter seg til
Blant aktørene som har så langt sluttet seg til den landsomfattende alliansen finner man både miljøorganisasjoner, fagforbund, forskere og fiskere.
– NTL er bekymret for at regjeringen haster gjennom en konsesjonsprosess som innebærer uopprettelige inngrep i sårbar natur, uten å hente inn nødvendig kunnskap eller gjøre uavhengige utredninger. Dette mener vi ikke er i tråd med god forvaltningsskikk. Tempoet regjeringen legger opp til tar ikke hensyn til føre-var-prinsippet, og flere av regjeringens egne instanser har påpekt dette, sier Kjersti Barsok, forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL).
Fiskeriorganisasjonene er svært kritiske
Regjeringen mangler kunnskap ikke bare om den sårbare naturen i dyphavet, men også om konsekvensene for andre næringer, som for eksempel fiskeri. Fiskeriorganisasjonene er bekymret for at gruvedriften på havbunnen kan ha betydelig påvirkning på gytesuksess, migrasjonsruter og tilgang på føde i fiskens viktige livsfaser. I tillegg kan utlekking av tungmetaller påvirke sjømattryggheten.
– Forslaget om å lyse ut områder for marin gruvedrift bygger på helt urealistiske forventninger om både forekomster og verdiskaping. Det er uakseptabelt å spille hasard med miljøet, og fiskerinæringas viktigste bekymringer har ikke blitt vurdert skikkelig. Etter vår oppfatning vil dette forslaget skade både havmiljøet og Norges gode rennommé som forvalter av marine ressurser, sier Kåre Heggebø, leder i Norges Fiskarlag.
Forhastet prosess
Det var i april i år Norge, som et av de første landene i verden, åpnet et område på størrelse med Storbritannia (281 200 kvkm) for gruvedrift på havbunnen etter å ha brukt kun to år på utredning. Og det på tross av advarsler fra egne fagmyndigheter, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og øredøvende kritikk fra EU og resten av verden.
Åpningsområdet tilsvarer ca. 85 prosent av Fastlands-Norge, er på flere tusen meters dyp og ligger lenger nord i Arktis enn Wisting-feltet. I tillegg overlapper det med områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare i forvaltningsplanene for norske hav.
I juni la regjeringen hele 386 blokker ut på høring, noe som utgjør hele 38 prosent av det åpnede arealet. Høringsfristen gikk ut 26. september. Planen er å gi selskapene utvinningstillatelser allerede våren 2025. Aktiviteten på havbunnen kan starte samme år.
Disse aktørene er med i Alliansen for dyphavet:
Akvariet (i Bergen), Atlanterhavsparken, Attac Norge, Miljøstiftelsen Bellona, Besteforeldrenes klimaaksjon, BirdLife Norge, Circular Norway, Concerned Scientists Norway, Fellesrådet for Afrika, Fiskebåt, ForUM for Utvikling og Miljø, Framtiden i våre hender, Greenpeace Norge, Legenes klimaaksjon, LO i Oslo, Naturvernforbundet, Nord Fiskarlag, Norges Fiskarlag, Norsk Tjenestemannslag (NTL), NTL Ung, Natur og Ungdom, Pelagisk Forening, Polaria. Sabima, SALT, Spire, World Saving Hustle, WWF Verdens naturfond, Miljøstiftelsen ZERO.
