Regjeringens forslag til statsbudsjett vekker ikke akkurat begeistring innen miljøbevegelsen. Det viser en oversikt over reaksjoner som har kommet etter fremleggelsen tirsdag denne uken.
Sterkest ut gikk Naturvernforbundet. Deres konklusjon var at dette var tidenes verste budsjett, et budsjett som bare inneholder småpenger til mijøet.
– I fjor gikk vi ut og kalte budsjettforslaget for tidenes verste, men dette er enda verre. Regjeringen overlater jobben med å løse natur- klimakrisa til dem som kommer etter, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Foto: Naturvernforbundet
Han fortsetter:
– Dette er et fullstendig uansvarlig budsjett med bare småpenger til miljø. Det er tydelig at AP og SP ikke har tatt alvoret i natur- og klimakrisen inn over seg
Han trakk frem følgende fra statsbudsjettet:
▪ Drastisk kutt på 444 millioner i kutt til skogvern
▪ Kutt i energisparetiltak til vanlige folk
▪ Liten økning i CO2-avgiften
▪ Reduksjon i drivstoffavgiften
▪ Reduksjon i flypassasjeravgiften med nesten 30 prosent
Ifølge Gulowsen er dette uakseptable grep i arbeidet for et bærekraftig samfunn.
– Det er lagt inn noen millioner til kartlegging av havbunnen i områder hvor det planlegges utvinning av havbunnsmineraler. Det er en ren provokasjon. Vi er særlig forundret over kutt i de populære kommunale ordningene klimasats og natursats, sier Gulowsen.
Det er et stort paradoks at regjeringen pøser på med oljemilliarder, men knapt finner penger til å gjøre noe med den krisa som norsk olje er med på å skape. Nå er situasjonen med tap av natur og pågående klimaendringer så alvorlig at det haster med kraftfulle tiltak, sier Gulowsen.
Mangler tiltak
Heller ikke hos Naturvernforbundets kolleger i Bellona sprettes champagnen over årets budsjettforslag.
– Tre år med svake budsjetter på klima og nå et fjerde fra regjeringen Støre. Igjen mangler det tiltak og midler som omstiller Norge i tråd med 2030-målet, og nå kommer regjeringen i tillegg med urovekkende signaler om økt bruk av kvoter, noe Miljødirektoratet har advart mot, sier fagsjef i Bellona, Christian Eriksen.
Foto: Bellona
– Ambisjonene i budsjettet er langt unna å ta oss til mål i 2030. Ingen friske midler tilføres omstillingen av norsk industri. En koordinert CO2-verdikjede må fortsatt vente. 150 millioner kroner skal satses på gruvedrift til havs, i stedet for å påskynde viktige mineralprosjekter på land, sirkularitet og FoU på alternative batterikjemier. Regjeringen har også lovet «en historisk innsats» for naturen, men igjen står ikke tiltak eller midler i stil med lovnadene.
Bellona har tidligere har påpekt kan man få inntrykk av at mineralstrategien fra 2023 er lagt i en skuff. I stedet for mineraler fra land er det havbunnsmineraler regjeringen ønsker seg.
– Regjeringen prioriterer helt bakvendt når den foreslår 150 millioner i økt bevilgning til gruvedrift på havbunnen og ingenting til å følge opp mineralstrategien på land. Bellona mener midlene bør overføres fra Sokkeldirektoratet til NGU og DMF. I tillegg savner vi en tydeligere innretning av virkemiddelapparatet slik at det faktisk vil treffe mineralnæringen på land og bidra til utvikling av grønnere gruvedrift, sier Eriksen.
Sjokkerende usolidarisk
Miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire reagerer sterkt på at regjeringens ikke når bistandsprosenten i statsbudsjettet. De krever at kuttene i støtte til sivilt samfunn i det globale sør reverseres, og at regjeringen sikrer midler til reelle og ambisiøse klima- og miljøtiltak.
Miljø- og utviklingsorganisasjonen reagerer kraftig på at statsbudsjettet ikke når bistandsprosenten. Forslaget til statsbudsjett legger opp til et bistandsbudsjett på 0,92 prosent av BNI. Spire understreker at oljepengene kan brukes på bistand i utlandet uten å påvirke inflasjon eller rente.
– Det er sjokkerende usolidarisk at regjeringen ikke vil nå bistandprosenten. Verden står overfor flere kriser som Norge håver inn profitt på. Spire forventer at SV, som regjeringas budsjettpartner, forhandler fram et statsbudsjett hvor verdens fattigste ikke rammes av regjeringas egoistiske bistandsprioriteringer, sier Elise Åsnes, leder i Spire.
Foto: Spire
Spire reagerer også på kuttene i bistandsposten som går til globalt sivilsamfunn. Denne posten finansierer tiltak for å styrke sivilt samfunn i det globale sør, og deres kapasitet til å fremme utvikling i eget land. De siste årene har denne støtten flere ganger blitt enten kuttet i eller stående på stedet hvil. Senest før sommeren foreslo regjeringen å kutte posten med hele 185 millioner kroner til det reviderte statsbudsjettet. I dag foreslår regjeringen å kutte denne posten med ytterligere 100 millioner kroner.
– Det helt uholdbart at regjeringen år etter år kutter i støtta til sivilt samfunn. God bistand krever lokal forankring og støtte fra grasrota. Det er de som er ekspertene på sine lokale kontekster, og som vet hva som trengs for å sikre bærekraftig, rettferdig utvikling, sier Åsnes.
Heller ikke forslaget om å bruke mer penger på å kjøpe såkalte klimakvoter faller i god jord hos Spire.
– Dette er en massiv ansvarsfraskrivelse, og direkte pinlig. Regjeringa lemper hele ansvaret for klimakrisa over på det globale sør, og snubler helt på hjemmebane. Norge kan ikke stille opp på høstens toppmøter med hodet hevet med dette, sier Åsnes.
