I disse dager leverer norske kommuner sine økonomirapporter hvor status etter 2/3-deler av budsjettåret gjøres opp. Bildet som leveres er skremmende, i hvert fall for alle innbyggerne som er avhengig av kommunens tjenester.
Mer enn 3/4 av norske kommuner går med underskudd i drifta ved betydelig økning av bl.a. utgifter til helse/omsorg, spesialundervisning i skolene og sosialpenger.
Kommunestyrene og administrasjonene er ikke redde for å kutte i tjenestene de skal gi innbyggerne. Nei, derimot er de livredde for å havne på den såkalte Robek-lista. Svartelista for kommuner som driver med underskudd. Hvor staten overstyrer lokale myndigheter i pengebruken. Et nederlag for lokalt selvstyre, hvor lokalpolitikere og direktører plutselig mister noe av makten sin. Men lokalt selvstyret har vi jo ikke idag, vi har kniven på strupen.
Lokale nedleggelser er jo det vi har ansvar for slik det er nå. Ingen av oss som lokalpolitikere ønsker eller har drømt om å legge ned skolene, og ikke ha gode tjenester i kommunen. I dag er lokalpolitikerne gisler for statens rammepolitikk, og dårlige prioriteringer i statsbudsjettene.
Er det da lettere å ta jobben sjøl? Med for eksempel å legge ned skoler, kutte i ansatte over en lav sko, utsette nødvendige byggeprosjekter, fjerne gode forebyggende tiltak, redusere bemanning i skole og sykehjem, øke bussprisene, forlenge saksbehandling i byggesaker og gjøre terskelen høyere for nødvendige tjenester.
Hvorfor skal lokalpolitikerne være de som hogger med øksa i våre møysommelig oppbygde
tjenesteapparat? Det er jo staten (les skiftende regjeringer) som gjennom år har underfinansiert kommunen og fylkene. Den ene velferdsreformen etter den andre som de nasjonale politikerne har gjennomført og skrytt av, har kostet mer enn hva kommunene har fått. Regjerninga skyver kommunene framfor seg med sentraliseringspolitikken fremst i hånda. Vi oppfordrer alle lokalpolitikere på tvers av partier om å ha is i magen. Vi har fått lovnader om krisehjelp etter møte mellom kommunalministeren og KS. Ikke legg ned og ikke kutt på ansatte. Stå støtt i stormen nå og bruk pengene som må brukes for å kunne gi deres innbyggere gode og forsvarlige tjenester. De skolene som holder liv i bygda-Norge og de
sykehjemme som gir arbeidsplasser både i by og bygd. Nedbyggingen er fraflytting, sentraliseringspolitikk på sitt beste altså.
Resultatet ser vi på vedlikeholdsetterslepet på kommunale boliger og ditto på fylkesvegene. Vi ser det på hullete veger i byen og på manglende bemanning i barnehage, skole og sykehjem. Underfinansieringen har bidratt til at vi ikke har nok omsorgsboliger og dagsentre for våre syke og demente eldre, og skoler og idrettshaller som råtner på rot.
Hvorfor er lokalpolitikere fra samtlige partier så redde for å kreve at kommunen deres får tilført nok midler til å gjennomføre det de er satt til å gjøre?
Vi i Rødt ser at vi har en plikt til å si høyt og tydelig ifra om dette! Vi sprenger heller kassa enn å kutte i vilden sky. Og så risikere Robek-lista. Andre politikere hevder dette er å fraskrive seg ansvar. Rødt mener dog at vårt ansvar først og fremst ligger hos innbyggerne våre, og ikke overfor staten.
Staten skal sørge for at kommunene er i stand til å gjennomføre det staten lover overfor innbyggerne. Når nesten ingen kommuner klarer dette, da er feilen hos staten, ikke hos hver enkelt kommune.
Omstilling er et begrep som «alle» bruker og som blir tomt uten at det fylles med reelt og konkret innhold. Uten at omstilling skjer med en langsiktig og gjennomtenkt plan, vil det i realiteten innebære stor risiko for at man ødelegger mer enn man reparerer. Som eksempel:
Hvis vi kutter i sykehjemmene FØR vi bygger opp hjemmetjenester og omsorgsboliger, vil vi på litt sikt både rasere tilbudet til de som trenger det og samtidig få betydelige økte utgifter for å kompensere skaden som har skjedd.
Forskning viser at det i snitt tar fire år før en omstillingsprosess fører til at man har økonomisk gevinst (dog ingen garanti for at det faktisk skjer i det hele tatt). For å få en omstillingsprosess til å fungere, må man bruke både ressurser og ansattes tid. Hvis man skal unngå Robek-lista er det mye som skal klaffe og samtidig er vi allikevel avhengig av pengeinnsprøytinger fra staten og kommunale foretak.
Rødt mener vi nå må unngå å gjøre akutte sparetiltak hvor vi har høy risiko for å skyte oss sjøl i foten, men i stedet drifte for å gi best mulige tjenester og bygge det vi behøver. Så risikerer vi da å havne på Robek. Sammen med mange andre.
Rødt mener at vi ikke skal være redde for Robek. For når Robek-trollet kommer ut i lyset, altså når kommunene i fellesskap viser fram sin felles umulige økonomiske situasjon for å kunne gi folket de tjenestene de skal ha, da sprekker trollet. Frykt ikke Robek, det kan også være et verktøy for å få staten til å ta ansvar og være seg sitt ansvar bevisst.
Våre nasjonale politikere vil da måtte stå til ansvar med å forklare til innbyggerne hvorfor kommunene ikke klarer å gi de tjenestene som er lovpålagte og som den samme staten har lovet dem. Rødt oppfordrer derfor alle norske kommune- og fylkesstyret til å nekte å kutte i budsjettene! Kanskje det går et lys opp for de nasjonale politikerne da?
May Tove Pryneid- gruppeleder Rødt Målselv
Stine Jensine Nordnes- gruppeleder Rødt Harstad
Peder Joachimsen- gruppeleder Rødt Tromsø