Dette er Omar Alshakal, akkurat sånn han så ut da jeg ble kjent med han, sommeren 2017. Da var det sju år siden krigen i hans hjemland Syria startet, da hans aller verste mareritt begynte.
Han var bare 17 år da han ble kastet i fengsel og utsatt for grov tortur, det ødela ryggen hans. Han ble pleiet tilbake til livet av sin egen mor etterpå, var sengeliggende i nesten et år, før han fortsatte kampen for frihet og demokrati i hjemlandet. Omar ville ikke skade andre, han kjørte ambulanse, fraktet sårede og døende opprørere til sykehus, med risiko for eget liv. Så rammet bomben, Omar ble hardt skadet, de andre i bilen døde.
Han ble fraktet ut av landet for å få legebehandling i Tyrkia, der legene anbefalte han å dra til Tyskland, fordi skadene var så omfattende. Han var 20 da han svømte over Middelhavet, med livet som innsats, og 23 da jeg møtte han for første gang. Da hadde han nettopp startet sin egen organisasjon; Refugee 4 Refugees.
Og han er fortsatt like klar på det, når noen spør han om hvor hardt flyktningenes lidelser går inn på han; det går inn på han, men det er ingenting som kan måle seg i grusomhet, mot det han opplevde selv i Syria og på sin egen flukt. Det er og blir det aller verste.
Likevel så han sånn ut.
Og han var morsom og jovial, smilte og lo.
Nå har det gått sju år til, og han ser ikke sånn ut lenger. Jeg har ingen bilder fra min siste tur til Evros hvor han smiler. Han er syk av bekymring for flyktningene han har viet sitt liv for å hjelpe, for flyktningstrømmen fra den pågående krigen i Midtøsten som allerede er på vei mot Europa. Hvor han og R4R står klare for å hjelpe; med livreddende nødhjelp, med humanitær hjelp og med juridisk hjelp.
Og han er syk av bekymring for økonomien til R4R. Det siste året har vært et mareritt uten sidestykke. Norsk rasisme og grådighet, hets og svertekampanjer, hacking og systematisk ødeleggelse.. de har ikke klart å ødelegge R4R, hjelpearbeidet fortsetter. Men de har nesten klart å ødelegge Omar, den unge entusiastiske mannen, som hadde lovet sin gud å vie resten av livet til å hjelpe andre.
.. hvis han bare overlevde den svømmeturen.
Jeg er syk av bekymring for Omar. Han er det fineste mennesket jeg kjenner, men livet har fart så hardt med han.. eller.. Norge.
DEL, vær så inderlig snill!
Det nytter å hjelpe, og det hjelper å dele!
Og om du kan bidra litt økonomisk;
Vipps: 709039
Konto: 15066891655
Alt går uavkortet til Refugee 4 Refugees. Ingenting går til Omar selv, men det er ingenting som kan lette hans bekymringer mer enn akkurat det!
Og uansett; DEL, vær så snill!
..han følger også med på det.
