Riksantikvaren og Kulturdirektoratet er bekymret for kulturarven i Norge. Slik de to organene ser det, er kultur og kulturarv vår felles identitet, og må være en del av den nasjonale beredskapen.
Riksantikvar Hanna Geiran og direktør i Kulturdirektoratet Kristin Danielsen har nettopp arrangert en nasjonal konferanse om beredskap i museer, kulturminne og kulturmiljø, bibliotek og arkiv i Oslo. Det er første gangen Riksantikvaren og Kulturdirektoratet arrangerer et slikt felles arrangement i stor skala. Bakteppet er mørkt.
– Verden er mer ustabil, og vi må ta inn over oss at kulturarven vår er utsatt, sier riksantikvar Hanna Geiran.
– Konsekvensene av klimaendringer, krig og væpnete konflikter kommer stadig nærmere, og vi må være forberedt på at Norge og kan bli rammet, sier Geiran.
Konferansen «Kulturarven som mål, middel og motstandskraft» har hatt som mål å tydeliggjøre kulturinstitusjonene sin rolle i den nasjonale beredskapen, i takt med at den blir skjerpet i Norge.
Kristin Danielsen, direktør i Kulturdirektoratet, utdyper:
– Kultur er en så integrert del av samfunnet vårt at vi ofte glemmer verdien og samfunnsnytten, sier Danielsen.- Det ser vi når kultur ikke er godt nok integrert i den nasjonale beredskapen. Men vi må anerkjenne at kunst og kultur bygger motstandskraft i samfunnet, Den skaper åpne møteplasser for folk, og fører dem nærmere hverandre. Derfor er den også noe av det første som blir angrepet, sier Danielsen.
Verdenssituasjonen påvirker norsk forvaltning
For hvilken funksjon og hvilket ansvar har museum, arkiv, bibliotek og andre i den store beredskapssammenhengen? Kulturdirektoratet, Riksantikvaren, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, regionale og lokale aktører forvalter vår felles hukommelse og identitet. Men samordningen nasjonalt må likevel bli bedre. I ytterste konsekvens risikerer vi å miste historien om hvem vi er og hvor vi kommer fra.
Riksantikvaren er nasjonal koordinator for implementeringen av Haag-konvensjonen. Dette innebærer å legge til rette for, og samordne, kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom sektorer og nivå på kulturarvfeltet. Det skal også komme en nasjonal sikkerhets- og beredskapsgruppe for kulturverdier, der sittende riksantikvar har rollen som generalkommissar.
Direktoratene er likevel ikke alene om dette ansvaret. Konvensjonene er internasjonale forpliktelser som også skal følges opp på regionalt og lokalt nivå, slik den nasjonale totalberedskapens ansvarsprinsipper for beredskap også gjør.
– Vi er gode på beredskap lokalt, sier Geiran.
– Men vi må også ha en sterkere nasjonal beredskap på kulturarv. Riksantikvaren arbeider eksempelvis med en nasjonal rettleder for risiko- og sårbarhetsanalyser av kulturmiljø, som går inn som en del av vårt arbeid med beredskap.
Unescos konvensjon om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt, og annen konvensjon samt Unescos kortversjon av 1970 er verdenssamfunnets tiltak for å hindre ulovlig handel med kulturgjenstander.
– Når Justis- og beredskapsdepartementet ferdigstiller den kommende stortingsmeldingen om å styrke totalberedskapen i Norge, har vi forventninger om at funksjonen og rollen til til kultur og kulturarv blir anerkjent og definert som en integrert del av samfunnet, og dermed av totalberedskapen, sier Danielsen.
– Riksantikvaren og Kulturdirektoratet sørger for å følge opp disse konvensjonene, som handler om å beskytte kulturarv mot angrep, ødelegging, tyveri og ulovlig omsetting så vel i freds- som i krigstid, sier Danielsen.
