Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for fjerde kvartal viser at 4 av 10 har fått dårligere råd det siste halve året. Nesten hver femte nordmann kan komme til å droppe hele eller deler av julefeiringen.
18 prosent av befolkningen svarer at de er bekymret for om de har råd til å feire jul i år, med alt den inneholder av julemat, julegaver og sosiale sammenkomster.
– Nok et år ser vi at veldig mange er bekymret for julefeiringen. Vi går nå inn i den tredje julen med dyrtid, og i løpet av de siste årene har kostnader til livsviktige ting som bolig og mat økt kraftig. Samtidig vet vi at mange opplever forventningspress, familiekonflikter, ensomhet og utenforskap i forbindelse med jul, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.
På samme tid i fjor svarte 21 prosent at de var bekymret for om de hadde råd til jul.
– Hver dag møter vi mennesker som allerede før dyrtiden hadde det vanskelig, og som gjennom dyrtiden har kommet i en alvorlig økonomisk situasjon. En situasjon det er veldig vanskelig å komme seg ut av. Nå jobbes det for å komme til enighet om statsbudsjettet og vi forventer at det kommer flere fattigdomstiltak, sier Herikstad.
Kjøper mindre mat og legger seg sultne
Sifo har konkludert med at dagens veiledende sosialhjelpssatser er for lave for at samtlige brukergrupper skal kunne opprettholde et forsvarlig livsopphold. Frelsesarmeen har i mange år jobbet for å få økt ytelsene til et verdig nivå.
– Dårlig råd handler dessverre ikke bare om jula. Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at 4 av 10 har fått dårligere råd siste 6 måneder, og blant disse er det hele 38 prosent som er bekymret for om de har råd til jul og hele 14 prosent som har lagt seg sulten på grunn av egen økonomi, sier Herikstad.
Ferske tall fra Sifo viser også at en familie i løpet av de tre siste årene har opplevd 33 prosents økning i matvareprisene. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for fjerde kvartal svarer 38 prosent av befolkningen at de har kjøpt mindre mat, eller mindre sunn mat, det siste halve året, på grunn av endringer i egen økonomi. Halvparten av barnefamiliene svarer det samme og prosentandelen har økt fra 45 prosent i tredje kvartal til 48 i prosent i fjerde kvartal.
Frelsesarmeens fattigdomsbarometer
Frelsesarmeen og Opinion måler hvert kvartal hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen som sådan, foreldre og deres barn. Dette for å kunne vite mer om utviklingen i behovet for hjelp og omsorg ute i samfunnet, og vurdere denne opp mot hjelpen Frelsesarmeen gir. Fattigdomsbarometeret tredje kvartal ble gjennomført i uke 41 og 42, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 2022 personer over 18 år.Frelsesarmeens fattigdomsbarometer 4. kvartal 2024 mot 4. kvartal 2023 i parentes:
* 39 prosent av befolkningen svarer at de har fått dårligere økonomi det siste halve året (55 prosent)
* 20 prosent av befolkningen svarer at det er utfordrende å få endene til og møtes (27 prosent)
* 18 prosent av befolkingen er bekymret for om de har råd til jul i år (21 prosent)
* 38 prosent av befolkningen kjøper mindre mat eller mindre sunn mat (44 prosent)
* 48 prosent av barnefamiliene kjøper mindre mat eller mindre sunn mat (54 prosent)
* 7 prosent av befolkningen har lagt seg sultne siste 6 måneder fordi de ikke har råd til å spise seg mette (7 prosent)
Blant de som har fått dårligere økonomi det siste halve året, svarer 14 prosent at de har lagt seg sultne fordi de ikke har råd til å spise seg mette (10 prosent) og 38 prosent at de er bekymret for om de har råd til jul.
Blant de som svarer at det er utforende å få endene til og møtes svarer 61 prosent at de er bekymret for om de har råd til jul (60 prosent) og 28 prosent at de har lagt seg sultne fordi de ikke har råd til å spise seg mette (23 prosent)
