Med tillatelse fra Besteforeldrenes Klimaaksjon (BKA), publiserer vi rapporter fra klimatoppmøtet i Baku. Svein Tveitdal er tidligere direktør ved FNs miljøprogram UNEP, med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Under COP29 er han akkreditert utsending for BKA og Forum for utvikling og miljø, slik han også har vært ved tidligere toppmøter. Han skriver møterapporter og refleksjoner for nettsida.
Dagen etter USA-valget og tre dager før Baku-toppmøtet kom EUs jordobservasjonsprogram med en ny rapport som viser at 2024 blir det første året der kloden passerer 1,5 grader oppvarming. Mulighetene til å nå globale klimamål er nå kun teoretiske, sier Svein Tveitdal.
– Med Donald Trump som president er utsiktene desto verre.
USA som «lame duck» i Baku
De to viktigste sakene på årets klimatoppmøte COP29, er å øke landenes ambisjoner når det gjelder utslippsreduksjoner samt å bedre klimafinansiering for u-land. Begge deler er høyst nødvendige, men utsiktene er ikke gode.
Selv om det fortsatt er Joe Bidens administrasjon som forhandler i Baku, vil valget av Donald Trump lamme forhandlernes posisjon og gi dem redusert troverdighet og mindre innflytelse. De kan ikke forplikte USA, siden posisjonene de inntar kan omgjøres av Trump. Han vil trekke USA fra Parisavtalen med virkning fra 2026. Det betyr at USA de tre siste årene i kommende presidentperiode ikke er bundet av avtalen eller rapporteringsplikten til FN. Faren er at andre viktige aktører heller ikke vil inngå forpliktende posisjoner i påvente av hva som skjer med den nye Trump-administrasjonen.
Drill baby – drill!
Parisavtalen fra 2015 forplikter landene til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Landene skal melde inn sine nasjonale utslippsmål (NDC) til FN. Men de som er meldt inn så langt er langt fra tilstrekkelige, og vil ifølge FNs miljøprogram, føre til en temperaturstigning på mellom 2,8 og 3,1 grader over førindustriell tid – i dette århundret. I tillegg ser det ut til at mange land ikke klarer egne mål. Vi ser med andre ord ut til å være på vei mot svært alvorlige tilstander for jordas barn, fattige og andre utsatte.
Valget av Trump må sies å være noe av det verste som kunne skje akkurat nå. Han vil ikke bry seg med nasjonale mål eller Parisavtalen. I valgkampen gjenopplivet han sitt gamle slagord «drill, baby, drill», og beskrev i sin seierstale amerikanske olje- og gassreserver som «flytende gull». Carbon Brief sier i en analyse fra mars i år at et Trump-comeback kan resultere i fire milliarder tonn ekstra CO2-utslipp innen 2030 sammenlignet med planene president Biden har rapportert til FN. Det tilsvarer årlige utslipp fra EU og Japan til sammen, eller fra 140 land nederst på utslippsstatistikken. En amerikansk retrett fra klimadiplomati og internasjonalt samarbeid kan også undergrave den global vilje til å redusere avhengigheten av fossilt brensel, og gi tunge forurensere som Kina og India en unnskyldning for å trappe ned egne planer.
«Finance COP» i fare
COP29 er også kalt «Finance COP», og har som mål å vedta et nytt globalt klimafinansieringsmål. Det forrige målet ble satt i 2009 i København og var å nå 100 milliarder dollar årlig innen 2020. Det ble nådd to år senere. Men i mellomtida er behovet blitt dramatisk mye større. I 2022 beregnet økonomene Nicholas Stern og Vera Songwe behovet å være på 2400 milliarder dollar årlig for utviklingsland alene utenom Kina. Halvparten bør ifølge rapporten finansieres av u-landene selv og resten av rike land som er ansvarlig for de historiske utslippene. På FNs siste generalforsamling annonserte president Biden at USA vil øke klimastøtten til fattige land til 11,2 milliarder dollar årlig. Men Trump, som har kalt avtalen fra København for «utpressing», forventes å redusere USAs bidrag i betydelig grad. Dermed kan også fattige land demotiveres til å inngå avtale om å delfinansiere egne utslippskutt.
Valget av ny president i USA vil uten tvil være et tilbakeslag ikke bare for å nå målene i Parisavtalen, men for alt samarbeid om å nå felles globale miljø- og klimamål. Vi kan få en selvforsterkende negativ spiral. Om andre land forholder seg til problemene som klimafornekteren Donald Trump, vil verden gå en sikker klimakatastrofe i møte. Den internasjonale viljen til å kompensere for større utslipp og mindre finansiering fra USA vil bli testa i Baku de neste par ukene.
