Til tross for at forhandlingene gikk på overtid, ble det lite å juble for på klimatoppmøtet i Baku. Det er konklusjon flere av miljøorganisasjonene kommer med.
– COP29 er en forspilt mulighet, som ikke bare forsinker klimatiltakene, men også gjør det betydelig mye dyrere å håndtere konsekvensene av klimaendringene i årene som kommer, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
– Istedenfor å vise lederskap og ansvar, velger verdens ledere nok en gang å stikke hodet i sanden og si seg fornøyde med svake løsninger.
Nytt globalt finansieringsmål
Det viktigste forhandlingstemaet på toppmøtet i Baku var klimafinansiering. Verdens land skulle enes om et nytt globalt klimafinansieringsmål for kunne gjøre utviklingsland i stand til å gjennomføre klimatiltak. I forkant av toppmøtet var kravet fra utviklingsland på minst 1000 milliarder dollar i årlige, offentlige tilskudd. Det endte med 300 milliarder dollar av både offentlige og private midler, med et veikart for opptrapping.
– Å nå klimamålene er ikke bare avhengig av politisk vilje, men også av finansiering. Det koster å iverksette klimatiltak. De 1000 milliardene som verdens land kranglet om i Baku i år, kommer til å se ut som et røverkjøp om fem-ti år, sier seniorrådgiver i internasjonal klimapolitikk i WWF Verdens naturfond, Inga Fritzen Buan.
– Altfor lenge har klimafinansiering blitt sett på som en slags veldedighetsgave snarere enn en rettmessig forpliktelse. Det nye finansieringsmålet skraper ikke engang i overflaten av det som må til for å sette i gang klimatiltak i stor skala over hele verden, spesielt i land som rammes av klimaendringene aller hardest og som selv bidrar minimalt til klimakrisen, sier Fritzen Buan.
– Det endelige vedtaket er både skamløst og virkelighetsfjernt. Uten å legge nok penger på bordet er det provoserende å høre verdens ledere snakke om behovet for utslippskutt og klimatilpasning.
Nye klimamål
Innen februar neste år skal verdens land melde inn nye klimamål for 2035. Det blir avgjørende at de nye målene er i tråd med Parisavtalen. Den norske regjeringen har allerede varslet at de vil bryte fristen, og har dessuten foreslått et mål som vil kunne bryte med både Parisavtalen, Klimaloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
– Skal Norge omstilles til et lavutslippssamfunn i 2050 er vi nødt til å kutte utslipp på hjemmebane. Det må bety en forsterking av det halvhjertede klimamålet regjeringen har foreslått slik at vi får nasjonale utslippskutt på minst 60 prosent, sier Andaur og legger til:
– Norge har et særskilt ansvar for å ta en lederrolle i den globale klimakampen. Regjeringen kan starte med å gyve løs på den største forurenseren vi har: olje og gass. Det haster å lage en plan for hvordan Norge skal omstille seg bort fra fossil energi og skalere opp nye grønne næringer.
