To demonstranter som ble bøtelagt etter en demonstrasjon i Olje- og energidepartementets resepsjon høsten 2022 ble nylig frifunnet i Høyesterett. Frifinnelsen er begrunnet med at de ble utsatt for en uforholdsmessig frihetsberøvelse ved at de ble innbrakt og satt i ventecelle, noe retten mener politiet ikke hadde rett til.
Demonstrasjoner kan være vanskelig å håndtere for lovens håndhevere. Men man må i hvert fall forvente at de som skal håndheve loven, kjenner til hvordan den skal håndheves. I saken Høyesterett fikk til behandling nylig, kom Høyesterett til at de tiltalte var blitt utsatt for en uforholdsmessig frihetsberøvelse.
Saken har sitt utspring i en demonstrasjon som ble avholdt i Olje- og energidepartementets lokaler i august 2021. Demonstrasjonen var varslet på forhånd, og forløp fredelig. Mot slutten av dagen, fikk demonstrantene pålegg om å fjerne seg innen klokken 16:25. Dette nektet demonstratene, og politiet begynte da å bære demonstrantene ut av lokalet.
Motarbeidet politiaksjonen
De to som denne saken omhandler, limte seg deretter fast i lokalet for å vanskeliggjøre politiet aksjon. Politiet besluttet etter aksjonen å pågripe dem og frakte dem til sentralarresten på politihuset på Grønland. Der ble de plassert i hver sin ventecelle, for så å bli løslatt tre timer senere – utstyrt med hvert sitt forelegg. Da de nektet å vedta forelegget, gikk saken over til å bli en straffesak.
Ved behandling i rettsapparatet ble de to først frifunnet i Oslo tingrett, men etter anke fra påtalemakten ble de dømt i lagmannsretten. Begge de to anket saken inn for Høyesterett.
Under behandlingen i Høyesterett ble de faktiske forhold ikke bestridt. Heller ikke politiets rett til å fjerne demonstratene og bringe dem inn fore bøtelegging ble bestridt. Derimot kom Høyesterett til at det å plassere dem i ventecelle på politihuset var en uforholdsmessig frihetsberøvelse. Som det heter i Høyesteretts dom:
«Også beslutningene om å bringe dem til politihuset mener jeg (dommer) det var grunnlag for. Ved begge demonstrasjonene var det et konkret behov for å avklare situasjonen og for å avgjøre om det skulle opprettes straffesaker. Demonstrasjonen 23. august 2021 var relativt stor og krevende å håndtere for politiet på stedet. Demonstrasjonen 20. september 2022 var mindre og mer håndterbar, men de siktede hadde motarbeidet gjennomføringen av pålegget ved å lime seg fast. Situasjonen ble da noe mer utfordrende.
Den videre frihetsberøvelsen, som innebar at de siktede etterhvert ble ført inn i fengselsceller hvor de satt noen timer, har imidlertid politiet ikke begrunnet nærmere behovet for og nødvendigheten av. Som jeg allerede har sagt, må det her foreligge konkrete etterforskningsbehov som krever frihetsberøvelse, og som så må veies mot belastningen for de pågrepne».
Slapp straff
Da saken ble tatt opp til doms i Høyesterett, endte det som det måtte. Høyesterett kom til at selv om selve politiaksjonen var lovlig, medførte den ulovlige frihetsberøvelsen at hele dommen måtte falle bort, med andre ord ble de tiltalte frifunnet.
I en kommentar til nettstedet Rett 24, sier Viljar Sebastian Simonsen, som forsvarte den ene av de tiltalte, at dommen fremstår fornuftig og gjennomtenkt, og trekker opp viktige rammer for politiets inngrep i ytrings- og forsamløingsfriheten.
– Sammen med Høyesteretts tidligere avgjørelser på området, understreker dommen at bruk av straff mot deltakelse i fredelige demonstrasjoner krever særskilt begrunnelse, og må skje innenfor snevre rammer, sier Simonsen.
