Gjentatte russiske angrep på Ukrainas energiforsyning den siste tiden skaper store utfordringer. Ustabilt strømnett gjør at de ukrainske kjernekraftverkene blir stadig viktigere som strømprodusenter. Samtidig blir kjernekraftverkene mer sårbare, fordi de er avhengige av stabil, ekstern strøm.
– Vi har løpende kontakt med ukrainske atomsikkerhetsmyndigheter, og har fått informasjon om flere angrep på energiinfrastrukturen i Ukraina den siste tiden. De russiske angrepene, den reduserte energiproduksjonen og det ustabile strømnettet øker risikoen for uhell og alvorlige hendelser. Vinteren nærmer seg, og situasjonen er svært alvorlig når det gjelder atomsikkerhet. Vi frykter flere angrep på energiforsyningen utover vinteren, sier direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Strand har i dag, 28. november, møte med sjefen for Ukrainas atomsikkerhetsmyndighet i Brüssel. Her vil det bli gitt oppdateringer om situasjonen og diskutert hvordan den norske støtten bør innrettes fremover.
Selv om det ikke har vært noen omfattende angrep direkte mot de ukrainske kjernekraftverkene, blir de indirekte påvirket. Kjernekraftverkene er avhengige av ekstern strøm for å sikre viktige kjøle- og kontrollsystemer. Reaktorene er blant annet avhengige av strøm for kjøling. Når stadig større deler av den ikke-nukleære kraftproduksjonen angripes, blir kjernekraftverkene som strømprodusenter stadig viktigere.
Satte i verk sikkerhetstiltak
De russiske angrepene på energiinfrastrukturen har flere ganger ført til at kjernekraftverkene, som sikkerhetstiltak, raskt må redusere kraftproduksjonen sin. Dette skjedde blant annet etter det omfattende angrepet 17. november. Kjernekraftverkene kunne da, blant annet takket være innkjøp av instrumenter støttet av det norske Nansen-programmet, raskt gjenopprette noe av kraftproduksjonen igjen etter angrepet.
Zaporizjzja kjernekraftverk hadde i en lengre periode ekstern strømtilførsel gjennom bare én kraftlinje. De to andre kraftlinjene som har vært i drift den siste tiden, ble tatt ut igjen som en direkte følge av russiske angrep på energiinfrastrukturen. Det er andre gang på kort tid dette skjer. Zaporizjzja kjernekraftverk er av sikkerhetsgrunner satt i såkalt «kald nedstenging», noe som medfører redusert skadepotensiale ved en eventuell hendelse.
Samtidig har risikoen ved de tre operative kjernekraftverkene, Khmelnytskyy, Rivne og South Ukraine, økt. Selv om de operative kjernekraftverkene ikke ble direkte påvirket i det siste angrepet, ble flere transformatorstasjoner som kjernekraftverkene får elektrisitet fra, skadet.
Støtte fra Norge
Midler fra regjeringens atomhandlingsplan og Nansen-programmet brukes til løpende arbeid med å øke atomsikkerheten ved de ukrainske kjernekraftverkene. Norge har nylig intensivert det bilaterale samarbeidet med Ukraina og samarbeidet med andre internasjonale aktører for å sikre Ukrainas energiforsyning og styrke atomsikkerheten.
– Vi er dypt imponert over operatørene ved kjernekraftverkene i Ukraina og den ukrainske atomsikkerhetsmyndigheten. De gjør en svært god jobb under særdeles krevende forhold, sier Strand.
