Lille julaften kom årets skitneste julegave. Da meldte gruveselskapet Nordic Mining at de startet produksjon av mineraler ved Førdefjorden. Det markerer starten på gruvedumping i en av de reneste og mest artsrike fjordene våre.
Nå vil naturvernere sende en klar melding til staten, gruveselskapet og folket: Denne saken er ikke avgjort – fjorden skal få leve!
I en felles uttalelse fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom heter det at naturvernere har kjempet mot dette i mer enn femten år, og de gir ikke opp. De har saksøkt staten fordi de mener dumpetillatelsen er ugyldig, og Fjordsøksmålet, som det har blitt hetende, kommer opp i Borgarting lagmannsrett til neste år.
– Har vi virkelig så god råd at vi kan ofre en levende fjord? Listen over forurensede fjorder begynner å bli lang. Hardangerfjorden, Sognefjorden, Jøssingfjorden, Oslofjorden. I dette bildet har Førdefjorden vært unntaket. Denne fjorden er så nær vi kommer en intakt vestlandsfjord med sterke, tallrike og livskraftige fiskebestander. Fire lakseelver renner ut i fjorden, som har fått status som nasjonal laksefjord. Likevel har staten gitt gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i fjorden, mot tydelige advarsler fra Havforskningsinstituttet, heter det i uttalelsen fra de to ungdomsorganisasjonene.
Vil drepe alt liv
I uttalelsen peker de to organisasjonene på at gruveavfallet vil drepe alt liv i deponiområdet, og finmalte partikler kan spre seg til store deler av fjorden og skade livet der. Sjøbunnen i området der det skal dumpes gruveavfall i Førdefjorden fikk høyeste score i en undersøkelse Havforskningsinstituttet publiserte i 2023. Det er funnet koraller og rødlistearter som blålange og bambuskoral i og ved det planlagte deponiområdet.
Det trekkes også frem at det at Nordic Mining velger å starte opp produksjonen før saken er ferdig behandlet i retten medfører en betydelig risiko. Ikke bare for fjorden, men også for eiere og ansatte. De burde ha merket seg uttalelsene som EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kom med i høst, da stridsspørsmålet i Fjordsøksmålet ble tatt opp i EFTA-domstolen. Begge instanser støttet miljøorganisasjonenes tolkning av EUs vanndirektiv.
Det er faktisk forbudt å forurense en vannressurs som Førdefjorden, og hvis det skal tillates, må man ha en helt spesiell grunn. Tiltaket må ha en overordnet interesse for samfunnet, eller «overriding public interest», som det står i EUs vannrammedirektiv. Da tillatelsen ble gitt, var statens begrunnelse at gruvedriften vil gi inntekter til eiere og ansatte, samt skatteinntekter til staten. Hvis det eneste kravet var at gruva skal være lønnsom, ville det knapt vært noen grense for hva man kunne tillate av forurensning av norske fjorder. Heldigvis viste behandlingen i EFTA-domstolen at reglene er langt strengere. EU-kommisjonens jurist Lorna Armati kom med klar støtte til vårt syn.
«It can’t be a case of money talks (…) Profitability is not an issue for overriding public interest» sa hun i sitt innlegg til EFTA-domstolen 16. oktober.
Støtte fra ESA
Det var tydelig tale. Etter at vi også fikk klar støtte fra ESA ble det klart at den norske staten er på kollisjonskurs med den gjengse tolkningen av denne viktige miljøloven. EFTA-domstolen kommer trolig med sin «dom» på nyåret. Det blir en rådgivende uttalelse som vil måtte bli tillagt stor vekt når Fjordsøksmålet kommer til behandling i lagmannsretten. Vi har godt håp om at domstolen vil støtte vår tolkning.
Å kaste gruveavfall i sjøen er ikke nytt i Norge. Det er gjort en rekke steder, og vi har flere aktive sjødeponier i dag. De siste årene er det forsket på ulike effekter av sjødeponi i flere fjorder, blant dem Frænfjorden, Jøssingfjorden, Repparfjorden, Bøkfjorden og Ranfjorden. I tillegg til at livet i deponiområdet blir borte, kan finmalte masser kan havne mange kilometer fra deponiet. Vi finner et skremmende eksempel i Ranfjorden, der regjeringen i 2015 ga gruveselskapet tillatelse til å doble utslippet til tre millioner tonn i året. Allerede i 2019 ble det oppdaget at den økologiske tilstanden på bunnen hele sju kilometer utenfor deponiet var på vei til å bli dårligere. I 2021 gjorde NIVA en ny overvåkning. Da var den økologiske tilstanden også redusert hele 19 kilometer ut i fjorden.
Skal det samme nå skje med Førdefjorden? Våre undersøkelser viser at et stort flertall av det norske folk er mot gruvedumping. Det er nemlig ikke mineraler vi lever av, det er mat. I flere tusen år har folk kunnet høste mat fra denne fjorden, og slik vil vi at det fortsatt skal være. Vi fortsetter kampen – la Førdefjorden leve!
