Ifjor sommer vedtok kommunestyret i Nittedal å starte utbyggingen av det såkalte «Nittedal sentrum». En del av denne utbyggingen krever bruk av områder som i dag er definert som LNF-område, noe flere mener kan være i strid med lovverket. Tre av partiene i kommunestyret ba derfor Statsforvalteren om å vurdere lovligheten av dette.
De tre partiene MDG, Rødt og SV sendte i sommer et vedtak om utbygging til såkalt lovlighetskontroll. Lovlighetskontroll er på mange måter et mindretalls mulighet til å sjekke om et vedtak er i tråd med lovens krav.
Foto: Vidar Myhre
Lovlighetskontroll betyr at kommunestyret oversender et vedtak for kontroll til statsforvalteren, dersom minst tre medlemmer av kommunestyret mener et vedtak er i strid med lover og regler.
Saksgangen i slike saker er at kravet om lovlighetskontroll først settes frem for det organet som fattet vedtaket som søkes kontrollert. I dette tilfellet vil dette si at kommunestyret på nytt får saken til vurdering. Dersom kommunestyret opprettholder vedtaket, går saken til Statsforvalteren for vurdering.
Dersom statsforvalteren finner at det innklagede vedtak er i strid med i strid med lover og regler, sender embetet saken tilbake til kommunestyret med beskjed om at de må fatte et nytt vedtak.
Statsforvalteren har ikke myndighet til å fatte nytt vedtak, kun å oppheve et vedtak som ugyldig.
I denne aktuelle saken dreier det seg om en kommunes arealplan. Nittedal kommune vedtok ifjor en ny arealplanen, som blant innbefatter plan for utbygging av kommunesentrumet på Mo.
Denne sentrumsplanen gir utbygger, Betonmast, mulighet til å bygge offentlige bygg, næring og boliger i det såkalte sentrumsområdet.
En viktig del av dette sentrumsområdet er et område som kalles Mokollen, Dette området omfatter blant annet Mo gård.
Det er dette området striden dreier seg om.
Mokollen-området er i dag definert som det som heter LNF-område (landbruk, natur og fritid). I et LNF-område er det bare tillatt med tiltak som er ment for gårdsbasert næringsvirksomhet.
Dersom vedtaket opprettholdes, vil det innebære at 52 dekar fulldyrket og 6 dekar dyrkbar mark blir omdisponert fra LNF til utbyggingsområde.
I sitt brev til Statsforvalteren der de ber om om lovlighetskontroll, viser de tre partiene til jordloven paragraf 9 om bruk av dyrket og dyrkbar mark.
I denne paragrafen heter det følgende: » Dyrkbar mark må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida«.
De tre partiene viser i sin henvendelse også til føringer fra sentrale myndigheter, blant annet et brev til alle landets kommuner og fylker. I dette brevet heter det at hensynet til jordvern og bærekraftsmålene skal ivaretas i den kommunale arealplanleggingen.
Slik klagerne ser det, er ikke disse sentrale føringene hensyntatt i den vedtatte arealplanen for sentrumsområdet.
