Påtalemyndigheten gir seg ikke. For tredje gang prøver de å få dømt de såkalte Fosen-aksjonistene, 13 ungdommer som okkuperte Energidepartementet, samt blokkerte inngangen til Finansdepartementet og Keysersgate 6.
I slutten av januar ble det kjent at de såkalte Fosen-aksjonistene, var blitt frikjent av Borgarting lagmannsrett. Saken gjaldt i utgangspunktet 18 aksjonister som demonstrerte mot regjeringens manglende oppfølging Høyesterettsdommen i saken. Høyesterett hadde tidligere fastslått at etableringen av vindkraftanlegg på Fosen var i strid med menneskerettighetene, fordi de krenket samenes rett til å utøve sin kultur.
Under demonstrasjonen okkuperte aksjonistene lokalene til Energidepartementet, samt blokkerte inngangen til Finansdepartementet og Keysersgate 6. Da de nektet å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg, ble innbrakt og ilagt bøter.
Aksjonistene nektet å godta de ilagte bøtene, hvilket medførte at bøtestraffen gikk over til å bli en straffesak.
I april ifjor måtte derfor de 18 aksjonistene møte i Oslo tingrett, tiltalt for aksjonene de gjennomførte. Men her gikk det ikke som påtalemakten hadde trodd. Retten frifant de tiltalte.
Men påtalemakten er ikke den som gir seg så lett. De anket frifinnelsen, det vil si anket gjaldt bare 13 av aksjonistene. For de fem andre ble det innlevert anke, og de var dermed endelig frifunnet.
Prinsipielt viktig sak
For de 13 som ble omfattet av påtalemaktens anke, ble det å møte i Borgarting lagmannsrett.
Også i denne rettsinstansen ble aksjonistene frifunnet, dog på grunn av det som må kalles en teknikalitet.
I norsk rett kreves det kvalifisert flertall for å finne noen skyldig. Dette kravet innebærer at det ikke alltid holder at rettens flertall finner noen skyldig. I denne saken stemte fire av dommerne for domfellelse, mens mindretallet på tre ville frifinne.
Regelen om kvalifisert flertall for domfellelse ble innført i sin tid for å sikre at en tiltalt ikke ble dømt uten tilstrekkelig enighet blant dommerne. Dermed sikres at en domfellelse bare skjer når det er en høy grad av sikkerhet for skyldsspørsmålet. Etter det gamle prinsippet om at det er bedre at en skyldig går fri, enn at en uskyldig dømmes.
Nok en gang er påtalemakten gira på å få de 13 aksjonistene dømt. Saken ble derfor nok en gang anket, denne gangen til Høyesterett.
I en mail til NRK skriver statsadvokat Stian Hermanen at anken går på lovanvendelsen. Slik påtalemakten ser det, er denne saken av prinsipiell betydning.
– Vi tenker at denne saken kan få betydning for senere saker. For eksempel demonstrasjonssaker, at den kan få betydning for hvordan man ser på politiets inngrep i senere saker, forklarer han til NRK.
Høyesteretts ankeutvalg har nå fått saken til vurdering. Det at saken ankes, betyr ikke automatisk at saken kommer opp for Høyesterett. Først skal Høyesteretts ankeutvalg se på saken. Alle saker som ankes til Høyesterett, enten fra tingretten eller lagmannsretten, blir først behandlet i ankeutvalget. I tillegg til å avgjøre anker over kjennelser og beslutninger, siler ankeutvalget anker over dommer. Ingen sak blir behandlet av Høyesterett uten ankeutvalgets samtykke. Vilkåret for å få samtykke er normalt at en avgjørelse fra Høyesterett vil ha prinsipiell betydning, altså at den vil gi viktig rettslig veiledning også for liknende saker. Slik veiledning kan være nødvendig hvis et rettslig spørsmål ikke har vært avklart tidligere, eller hvis rettstilstanden har endret seg.
Dersom ankeutvalget avslår en anke, blir den ankede avgjørelsen rettskraftig. Hva resultatet blir i denne saken, kan nok ventes i nær fremtid.
