Elektrifisering av Melkøya skal opp i Stortinget 6. mai. Sametinget vurderer Melkøya-vedtaket som ugyldig, og har saksøkt staten. Saken kommer opp i tingretten 13. mai.
Ingunn Elstad i Troms lokallag av Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA), skriver i Klassekampen i dag at elektrifiseringa har som mål å åpne for ny utvinning, på størrelse med et middels norsk gassfelt.
Anlegget på Melkøya slipper i dag ut mellom 0,9 og 1,1 millioner tonn CO₂ årlig, og er blant landets tre-fire største punktutslipp med rundt to prosent av Norges klimagassutslipp totalt. 90 prosent av utslippene skjer i samband med energiproduksjonen ved anlegget. Equinor har beregna effekten av elektrifisering til 840 000 færre tonn CO₂ i året fra 2030.
Ingunn Elstad peker på at elektrifiseringa også innebærer storskala nedbygging av fri natur. «Kraft- og industriløftet for Finnmark» består av 11 store vindkraftanlegg pluss høyspentlinjer, av sametingspresidenten beskrevet som et gigantisk inngrep og et nytt brudd på menneskerettighetene. Da regjeringa i 2023 lanserte prosjektet ble det omtalt som det største klimatiltaket fra en norsk regjering. – I realiteten er det motsatt, sier Ingunn Elstad.
– Når gassturbinene som driver anlegget blir revet, går rett nok utslippene i regnskapet for norsk territorium ned. Men gassen blir eksportert til forbrenning, og utslippene blir bare flytta til utlandet.
Melkøya har vært ei kampsak for samiske organisasjoner, klima- og miljøorganisasjoner i mange år. Over 70 prosent av befolkninga i nord er mot Melkøya-vedtaket. I Tromsø samler motstanderne seg til stor markering den 3. mai – tre dager før stortingsbehandlinga.