Regjeringen legger i dag i frem stortingsmeldingen «På vei mot lavutslippssamfunnet». Meldingen legger rammene for klimapolitikken fremover. Fra miljøvernhold høster meldingen kritikk mangler en marsjordren som trengs for at Norge og verden skal lykkes i klimaomstillingen.
Regjeringen foreslår å redusere klimagassutslippene med minst 70–75 prosent innen 2035.
– Parisavtalen virker og har flyttet oss i riktig retning. Samtidig skjer klimaendringene her og nå, og både ute i verden og her hjemme ser vi konsekvensene av klimaendringene. Derfor er det viktig at vi holder trykket oppe. Nå foreslår vi et ambisiøst, men også realistisk klimamål for Norge, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
I 2025 skal alle land melde inn nye klimamål til FN. Dette er i tråd med Parisavtalen.
Norge skal lovfeste det nye klimamålet i klimaloven, og melde det inn til FN etter at Stortinget har behandlet det.
Kutte utslipp og skape jobber
Regjeringens forslag til klimamål er at Norge skal redusere utslippene av klimagasser med minst 70 til 75 prosent innen 2035, sammenlignet med 1990. Forslaget bygger videre på Norges nåværende Paris-mål, som tilsier et kutt på minst 55 prosent innen 2030.
For å kunne sette et høyt ambisjonsnivå for nytt klimamål, vil Norge bruke en kombinasjon av nasjonale utslippskutt, samarbeid med EU og kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS.
– Vi skal i hovedsak nå klimamålet gjennom nasjonale tiltak og gjennom samarbeid med EU. Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av å ha et ambisiøst og realistisk klimamål som bidrar til å kutte utslipp, skape jobber og sikre norsk konkurransekraft i framtida.
– Dette vil gjøre at vi er i det øverste sjiktet av land som har meldt inn sine mål til Parisavtalen. Vi mener Norge skal være med på å gjøre vår del av jobben, samtidig som vi har noe å strekke oss etter, sier Bjelland Eriksen.
Savner marsjordre
Om regjeringen mener klimameldingen er et viktig skritt i retning av å møte klimautfordringene, er ikke mottakelsen på miljøvernhold like positiv.
Naturvernforbundet mener regjeringens klimamelding mangler marsjordren som trengs for at Norge og verden skal lykkes i klimaomstillingen
Etter Naturvernforbundets mening er den største svakheten i klimameldingen er at mangelen på forpliktende nasjonale klimamål gjør at Norge kan utsette omstillingen på hjemmebane og heller kjøpe oss fri med kvoter, både fra EU, men også utenfor.
– Nok en gang serverer regjeringen et klimamål uten tenner: svakt, uforpliktende og fullt av smutthull, der vi fortsatt kan kjøpe oss fri med kvoter til og med utenfor EU. Uten en klar forpliktelse om å kutte utslipp i Norge risikerer å bli stående igjen på perrongen mens det grønne omstillingstoget går, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Naturvernforbundet synes det er positivt at regjeringen nå ønsker å systematisere arbeidet med å redusere utslippav fossile brensler mot 2050. Samtidig er det kritikkverdig at regjeringen ikke ønsker å lage en plan for sluttfasen av norsk olje og gassproduksjon.
– Det er et paradoks at regjeringen ikke adresserer den største elefanten i rommet. Uten en plan for utfasing av norsk olje- og gassproduksjon vil vi aldri greie å lykkes i klimaomstillingen.
Norge gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å ikke følge Miljødirektoratets forslag om separat mål for skog- og arealsektoren.
– Utslippene varierer for mye, og uten et eget mål er det vanskelig å skille hva andre sektorer må kutte. Skal vi greie å løse klimakrisen er vi nødt til å beskytte økosystemene som lagrer mest karbon.
Regjeringen svikter fremtidige generasjoner
Heller ikke fra organisasjonen Changemaker kommer det mye rosende om klimameldingen.
– Vi står midt i en klimakrise, og behovet for kraftige utslippskutt har aldri vært større. Likevel legger regjeringen frem et mål som hverken tar jobben på hjemmebane eller reflekterer Norges historiske ansvar for utslipp, sier Marte Hansen Haugan, leder i Changemaker.
Ifølge Haugan og Changemaker burde målet for utslippskutt være på minst 80 prosent, hvor tre fjerdedeler av dette kuttes innenfor Norges grenser. Dette er i tråd med Miljødirektoratets anbefalinger, fra rapporten «Et 2035-bidrag som sikrer omstilling nasjonalt».
– Regjeringen tør ikke å forplikte seg til kutt i nasjonale utslipp. Det er ufattelig feigt. Å ikke sette et eget nasjonalt mål sender signaler til andre land om at de trygt kan gjøre det samme. Det er et svik mot framtidige generasjoner, sier Haugan.
Changemaker mener regjeringen i for stor grad lener seg på kvotekjøp for å nå målet. De krever at regjeringen legger fram en tiltaksplan som sikrer reelle og nødvendige utslippskutt, i tråd med vitenskapen og Norges rettferdige bidrag globalt.
– Regjeringen fortsetter med et enormt omfang av kvotekjøp for å nå utslippsmålene. Det er stikk i strid med Miljødirektoratets anbefalinger. Vi krever at regjeringen legger fram en plan med tiltak som faktisk kan gi oss utslippskuttene vi trenger, og ber dem ta utgangspunkt i direktoratets anbefalinger, avslutter Haugan.
