Hva gjør klimafornekterne, etter som det å benekte fakta om global oppvarming er blitt vanskeligere? Jo, da får vi høre at klimaendringene er mindre farlige enn mange tror, – det er omstillingstiltakene som vil skape de store problemene! Men dette er faglig feil og blir imøtegått av nyere økonomiske beregninger, viser Hans Martin Seip.
Om klimaøkonomi og kanarifugler
Av Hans Martin Seip, professor i miljøkjemi
En ny modell som tar hensyn til økonomisk avhengighet mellom landene, gir mye større kostnader av klimaendringer enn tidligere anslag. Økonomiske problemer i forsikringsbransjen varsler farer slik som kanarifugler gjorde i gruvene.
Tvilsomme økonomi-tall
Etter hvert som klimaendringene er blitt tydeligere, har mye av motstanden mot nødvendige tiltak konsentrert seg om økonomi. Argumentasjonen er gjerne at utslipp av klimagasser forårsaker temperaturstigning, men skadene er ikke så store som antatt. Kostnadene ved å legge om fra fossil energi til fornybar, er betydelig større. Jeg har vært inne på dette før, bl.a. i oversikten jeg har laget om Klimaskepsis og fornekting fra mai 2022:
Bakgrunnen for påstanden finnes i stor grad i arbeider av W.D. Nordhaus som i 2018 fikk prisen i økonomi til minne om Alfred Nobel «for integrating climate change into long-run macroeconomic analysis.» (…) I et arbeid fra 2019 kom Nordhaus fram til at det gunstigste forhold mellom kost og nytte er ved en temperaturstigning på over 3 °C i 2100, dvs. mye høyere enn målet i Parisavtalen.
I en såkalt metaanalyse fra 2024, der han benytter et stort antall tidligere analyser, fant økonomen Richard S. J. Tol at det beste estimatet for virkningen på global velferd var en reduksjon på under 2 prosent opp til en temperaturendring på omtrent 3 grader. Spredningen i estimatene var imidlertid svært stor.
Ny analyse gir mye større virkning
Tre australske forskere hevder i et nytt arbeid at det er en fundamental svakhet ved tidligere arbeider. Det tas ikke hensyn til at global økonomi er så sammenvevd at et lands økonomi er sterkt avhengig av værforholdene i andre land. De benytter tre ulike økometriske (dvs basert på statistikk) metoder, beskrevet av andre, kombinert med egne data. Så beregner de endringen i globalt BNP for et lavt og et høyt utslippsscenario ved å ta med avhengigheten av været i andre land og sammenlikner det med resultater uten denne internasjonale koplingen.
Verdens BNP i år 2100 reduseres ved det høye utslippsscenariet med omtrent 11 prosent dersom en ikke tar hensyn til værutviklingen i andre land, og øker til 40 prosent ved å ta inn internasjonale koplinger. Mens tidligere estimater har konkludert at store områder i nord vil komme positivt ut selv ved et høyt utslippsscenario, gir den nye studien en betydelig reduksjon i BNP også i land som Russland på grunn av internasjonal handel. (Neal et al. 2025, Reconsidering the macroeconomic damage of severe warming, Environmental Research Letters.) Undersøkelsen er nærmere omtalt i The Guardian.
Hva med kanarifuglen?
Beregninger av fremtidig økonomisk skade på grunn av klimaendringer er utvilsomt forbundet med svært stor usikkerhet. Det kan derfor være nyttig å se på noen konkrete erfaringer.
En tidligere vise-generalsekretær for klima i FN har sagt at på samme måte som kanarifugler i gruver viste om det var for mye gass i luften, er problemer i forsikringsbransjen et tidlig tegn på for mye klimagasser i atmosfæren.
En artikkel i The Guardian har tittelen “Climate crisis on track to destroy capitalism, warns top insurer”. – Kanskje ikke så farlig, vil vel noen si, men begrunnelsen er skremmende. Mange har vel fått med seg at ved de store brannene i California tidligere i år, var det mange av de som mistet sine hjem, som ikke hadde forsikring. Det var blitt svært dyrt, og mange selskaper ville ikke forsikre.
En talsperson for et av verdens største forsikringsselskaper sier at verden nærmer seg raskt temperaturnivåer der det ikke vil være mulig å tegne forsikring mot mange typer klimarisiko. Og uten forsikring vil mange andre finansielle tjenester, som lån og investeringer, bli umulige.