Dersom Erna Solberg blir statsminister etter høstens valg, er et av hennes valgkampløfter en gjennomgripende reformering av NAV-systemet der hovedpoenget er at ingen under 30 år skal innvilges uføretrygd. Det fremkommer i et intervju med VG.
Vi skjønner det er valgkamptid når politikere på høyresiden i norsk politikk nærmest kappes om å vise bekymring for det de kaller denne høye graden av «utenforskap» i arbeidslivet.
Bakgrunnen er alvorlig nok. I ganske nær fremtid vil Norge mangle arbeidskraft. Bakgrunnen for dette er mangesidig, men en av grunnene til dette er at fødselskullene er lave. Kombinerer vi denne mangelen på nye «rekrutter» til arbeidslivet med at de høye fødselskullene i etterkrigstiden nå enten er eller er på vei over i pensjonistenes rekker, får vi en kombo mange på høyresiden mener «det må gripes fatt i».
Høyres grep, som Erna Solberg presenterer i et stort anlagt intervju i VG, er en stort anlagt reform av NAV-systemet, det hun kaller en «ny og omfattende aktivitets- og arbeidsreform av NAV-systemet».
Hovedpoenget i denne reformen er å nekte personer under 30 år uføretrygd så fremt det ikke er «helt åpenbare unntak», men hva hun mener med «åpenbare unntak» sier hun intet om. Andre punkter i denne reformen er å sørge for at flere unge enn i dag havner i et mer arbeidsrettet løp enn som idag, havner i et helserelatert løp. Skulle du, på tross av alle bestrebelser, havne utenfor arbeidsmarkedet, vil Erna få på plass en ny arbeidsrettet ytelse. Denne ytelsen vil ikke være basert på diagnoser.
Vil stramme inn aktivitetsplikten
Alle som i dag går på ytelser som AAP eller mottar sykepenger, har i dag det som kalles aktivitetsplikt. Dette betyr at du har plikt til å utføre ulike aktiviteter, fastsatt av din saksbehandler på NAV, som skal få deg tilbake i arbeidslivet. Disse aktivitene kan for eksempel dreie seg om videreutdanning, være aktiv når det gjelder å søke på jobber eller helserelaterte aktiviteter. Bryter du denne aktivitetsplikten, er riset bak speilet at du kan miste ytelsen du mottar.
Etter Høyrelederens mening, er Nav i dag for lite aktive når det gjelder å straffe brudd på denne aktivitetsplikten. Får Erna gjennom sin endring, vil hun pålegge Nav å bruke den muligheten etaten har til å redusere ytelser til den som etter deres mening ikke følger opp aktivitetsplikten. Hun vil rett og slett stramme opp NAV når det gjelder å straffe «slappe» mottakere av ytelsene.
Erna Solberg peker her særlig på mottakere av sosialhjelp. Her vil hun innføre absolutt aktivitetsplikt, altså gjøre det obligatorisk for nottakerne å delta i en form for aktivitet for alle som etter Navs vurdering er i stand til å arbeide. Dette skal bli standardkravet, ikke som i dag unntaket.
Forventer flere uføre
I sin iver etter å reformere Nav, mener Høyre-lederen å finne støtte i statistikken og Navs egen såkalte fremskrivning (spådom om utviklingen fremover) av denne. Basert på 2024 tall, antallet på AAP og det at sykefraværet er økende, forventer NAV at antallet uføre vil stige fra 373.000 (2024) til 389.000 i 2026.
– Denne utviklingen kan ikke fortsette, mener Erna Solberg.
Hun kaller utviklingen der stadig flere, særlig unge, faller utenfor arbeidslivet, for en forferdelig sløsing med mennesker.
– Vi driver forferdelig sløsing med mennesker i dette landet. Mange av de som står utenfor i dag både kan og vil jobbe. Men vi gir dem opp altfor tidlig, og vi har ikke gode nok tiltak som henter dem tilbake igjen, sier hun til VG.
Erna Solberg skjønner at de aller fleste av de som mottar uføretrygd er personer som er for syke til å jobbe. I intervjuet med VG trekker hun særlig frem personer med multifunksjonshemninger og mennesker som har en tung psykisk utviklingshemming. Men hun gjør et poeng at det er mange med lettere psykiske utviklingshemminger eller unge som er født med nedsatt funksjonsevne, som godt kan jobbe hvis det legges til rette for det.
Etter Erna Solberg mening er en av hovedutfordringene at dagens ordninger for inntektssikring er stor grad er knyttet til de helseutforinger den enkelte har.
– Da blir også oppmerksomheten rettet mot sykdommen og utfordringene dine, fremfor hvilken aktivitet du kan delta i, sier hun til VG.
