Norge er blant landene i verden med størst forbruk og minst gjenbruk. På Den store Klesbyttedagen lørdag 26. april viser Naturvernforbundet vei ved å senke terskelen for gjenbruk av allerede produserte klær.
Vi har nemlig både et overforbruk i at vi kjøper for mye, bruker for kort, og har en massiv overproduksjon av klær.
Norge har det høyeste material- og klimafotavtrykket per innbygger av alle de undersøkte landene i rapportene fra Circularity Gap Reporting Initiative (CGRI), og en av de aller laveste nivåene av sirkularitet i økonomien. Bare 2 prosent av vår økonomi er sirkulær, viser den rykende ferske rapporten fra Circular Norway, utgitt med støtte fra RENAS, EFO og SirkNorge.
Rammer langt unna
Nordmenns forbruk rammer først og fremst natur og mennesker langt unna. 77 prosent av materialfotavtrykket og 71 prosent av klimafotavtrykket skjer i utlandet – ved produksjon og transport av varer vi importerer og forbruker. En rapport skrevet av Sintef for Naturvernforbundet viser det samme mønsteret for naturtap.
På fremleggingen av rapporten understreket klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at material- og klimafotavtrykket må ned, at vi må slutte å sløse, og at dette er en «dugnad». Flere regjeringsmedlemmer har meldt seg på dugnaden. Miljøminister Bjelland Eriksen deltar på klesbyttedag, og utenriksminister Barth Eide forteller at han nå sender dressene innom skredder heller enn å kjøpe nye.
– Dugnad er topp, men ikke nok! Det er flott at våre politikere selv blir mer bevisst eget forbruk, akkurat som det er strålende at flere klesbutikker nå tilbyr reparasjon av klærne de selger. Men vi er faktisk helt avhengig av konkrete mål for sirkularitet og for lavere fotavtrykk, og virkemidler som gir fortgang. Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for dette, sier Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Naturvernforbundet.
Klesbyttedag over hele landet
Lørdag 26. april arrangeres over 100 klesbyttemarkeder over hele Norge. Dette er gjenbruk i praksis. Men skal vi redusere den påvirkningen som vårt forbruk har på natur og klima, krever det mye mer. Reparasjoner og bruktkjøp må lønne seg, gjerne gjennom å fjerne momsen. Privatimport av klær og elektronikk gjennom store, nettbaserte kjeder basert på direkteimport må bremses. Og det trengs planer for hvordan vi kan øke sirkulariteten og minske fotavtrykket innen bransjer som byggenæring, transport, matproduksjon, detaljhandel og klær.
– Et slikt system er det politikerne som må bygge. Vi trenger både pisk og gulrot: Det må bli lettere og billigere med gjenbruk og sirkularitet, og dyrere og vanskeligere med nykjøp og bruk-og-kast. Både for privatpersoner og næringsliv, sier Hansen.
