Aftenbladet gikk i går hardt ut mot klimaaktivister som har aksjonert på flyplasser rundt i Europa, blant annet en gruppe som tok seg inn på rullebanen på Gardemoen. Og det er ikke lett skyts avisa henter fram da protestene får stempelet «udemokratiske».
Hvorvidt disse aksjonene er rette måte å gå fram på, kan man jo mene hva man vil om, men å karakterisere dette som udemokratisk er meningsløst, og Aftenbladets “prinsipielle” argumentasjon henger ikke sammen en plass. Det virker knapt som avisa klarer å bli enig med seg selv om hva problemet er. Et sted påstår de at sivil ulydighet er “et politisk virkemiddel i form av lovbrudd eller brudd på andre offentlige bestemmelser”, og dermed udemokratisk da man omgås de demokratisk prosessene for å vinne gjennom med sitt syn. Et annet sted mener de at det å lenke seg fast til anleggsmaskiner er greit nok, men innbrudd på en rullebane er udemokratisk da det er en handling med potensielle alvorlige konsekvenser. Det er altså ikke lett å skjønne om markeringer blir udemokratiske i det de er ulovlige, eller om de blir udemokratiske når de potensielle konsekvensene er av en viss alvorlighetsgrad.
La oss anta at Aftenbladet ikke forsøker å trekke opp en ullen grense for når sivil ulydighet er demokratisk eller udemokratisk, men mener at slike politiske virkemidler er udemokratiske per se. Hva da med for eksempel Fosen-aksjonistene? Er det udemokratisk av disse aksjonistene å bruke sivil ulydighet som verktøy for å protestere mot regjeringas menneskerettighetsbrudd og ulovlige praksis? I den saken ble det jo ganske tydelig at demokratiske prosedyrer og virkemidler hadde liten effekt. Det var vel heller de som representerte demokratiet som opptrådte udemokratisk gjennom å ignorerer rettsvesenet og trenere en løsning som ikke passet dem? Eller ta demokratiske stater hvor det er åpenbart at den valgte regjeringa begår alvorlige menneskerettighetsbrudd, diskriminering og trakassering av minoritetsgrupper. Er det da udemokratisk å ta i bruk sivil ulydighet for å kjempe mot en slik praksis?
Og hva har egentlig en aksjonsform med “demokrati” å gjøre i det hele tatt? Miljøaktivistene kan utføre så mange aksjoner de bare vil uten at det trenger å påvirke vår mulighet til å stemme inn de politikerne vi ønsker, eller å styre kloden vår i grøfta om det er hva flertallet ønsker. Konsekvensen av eventuelle lovbrudd begått under sivil ulydighet, er det samme som ved andre lovbrudd: At de får den straffen som samfunnet har bestemt. For kriminalitet er vel ikke udemokratisk i seg selv? Det som imidlertid er en viktig del av et hvert demokrati, er at det finnes et lovverk som alle må forholde seg til, eller ta imot den straffen følger.
Som et lite apropos til slutt av innlegget, vil jeg presisere at jeg ikke nødvendigvis selv støtter akkurat disse aksjonene, eller mener det er rette virkemiddel i kampen mot at vi kjører planeten i grøfta. Jeg er imidlertid en sterk tilhenger av sivil ulydighet som virkemiddel for å oppnå politiske mål. Så da håper jeg vi slipper en endeløs diskusjon rundt miljøaktivister og deres metoder.