– Vi har hatt to alvorlige saker i vår helseavdeling. Jeg opplever at jeg ikke lenger har tillit fra statsråden. Det tar jeg konsekvensen av og slutter, sier statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland.
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har påvist to alvorlige avvik. Det ene dreier seg om manglende behandling av klager på tvangsmedisinering. Dette har gått ut over pasienters rettssikkerhet. Det andre avviket handler om brudd på offentlighetsloven.
Brudd på rettssikkerheten
I en pressemelding skriver Valgerd Svarstad Haugland at embetet over lengre tid har hatt en økende mengde saker innenfor helseområdet. Det har oppstått store restanser, noe de har jobbet iherdig med å øke effektiviteten og forbedre kvaliteten på dette arbeidet. I forbedringsarbeidet oppdaget man avviket som gjelder tvangsmedisinering.
Hun skriver videre at for pasienter som er i tvungent psykisk helsevern skal kunne gis behandling, må ansvarlig psykiater i sykehuset fatte et vedtak med hjemmel i psykisk helsevernloven. Dette kalles et tvangsbehandlingsvedtak og dreier seg i all hovedsak om behandling med legemidler. Pasient eller pårørende kan klage på vedtaket om tvungen behandling til sykehuset. Dersom sykehuset ikke gir medhold i klagen, er Statsforvalteren klageinstans.
Etter grundige undersøkelser, har det kommet frem at det dreier seg om 123 klagesaker som ikke har blitt behandlet, fra og med 2019 frem til i sommer.
– Vår gjennomgang viser at 123 saker som omhandler 114 pasienter ikke har blitt behandlet, men lagt til side. Dette er i strid med våre rutiner for saksbehandling. Dette rydder vi nå opp i ved å kontakte personene det gjelder, sier Svarstad Haugland.
Etter hva hun opplyser, skjedde avvikene fordi rutinene ikke har blitt fulgt. Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har nå lagt om praksis for å sikre at ikke noe lignende skal kunne skje igjen.
Det fremgår av hennes redegjørelse at fra 2019 og frem til i dag har Statsforvalteren behandlet rundt 4500 klagesaker på psykisk helsevern.
Brudd på offentlighetsloven
Det andre avviket handler om brudd på offentlighetsloven. Totalt er det snakk om 969 innsynskrav til helseavdelingen som ikke er behandlet i perioden 2019 frem til sommeren 2024. 339 av disse er kommet inn de siste 12 månedene.
Utgangspunktet er at alle saksdokumenter og journaler hos et forvaltningsorgan er offentlige med mindre en lov eller forskrift sier noe annet. Dette følger av offentlegloven. Alle kan be om innsyn, og innsynskravet må ikke begrunnes.
Når forvaltningen mottar et innsynskrav, skal det behandles «uten ugrunna opphold». I praksis betyr det at et innsynskrav som hovedregel skal behandles i løpet av en til tre virkedager.
Frem til sommeren 2024 hadde helseavdelingen en ufullstendig praksis for behandling av innsynskrav. Avdelingen prioriterte nye innsynskrav fremfor krav som var mer enn fem dager gamle.
Denne praksisen har ført til at mange innsynskrav ikke ble behandlet.
Ekstern undersøkelse
– Begge disse avvikene er alvorlige, og Statsforvalteren har i samråd med departementene besluttet å innhente ekstern bistand for å gjennomgå saken i samarbeid med relevante myndigheter, opplyser Svarstad Haugland.
Avvikene har ført til at statsforvalteren ikke lenger opplever tillit fra sin overordnede statsråd og derfor slutter i jobben når åremålet går ut ved nyttår. Hun skulle opprinnelig ha vært konstituert statsforvalter frem til den nye statsforvalteren, Jan Tore Sanner, tiltrer i august.
