Naturvernforbundet er skuffet over at utvalget som har utredet en tredje rullebane på Gardermoen ikke avviser planene med en gang. Hensynet til natur og klima gjør at tredje rullebane burde ha blitt stanset i dag.
Et uavhengig utvalg, ledet av Siri Pettersen Strandenes, har i dag lagt frem sin rapport med vurdering av behovet for å sikre areal for en eventuell fremtidig tredje rullebane på Oslo Lufthavn.
Utvalget har sett på fremtidig kapasitet og behov ved Oslo lufthavn og anbefaler at staten iverksetter rådighetsbegrensende tiltak for å hindre utbygging på det aktuelle området, slik at det ikke blir vanskelig og kostbart å bygge en tredje rullebane hvis behovet oppstår.
– Mitt førsteinntrykk er at ekspertutvalget har lagt frem en god og grundig rapport, som gir et solid grunnlag for videre prosess rundt en eventuell tredje rullebane. Vi mener det er veldig positivt at utvalget har konkludert med at areal for en fremtidig tredje rullebane bør sikres. Det gir den nødvendige forutsigbarheten for Avinor, for naboer og for lokale kommuner.
– Samtidig er det viktig for oss å understreke at rapporten ikke handler om hvorvidt en tredje rullebane skal bygges eller ikke, men om det bør avsettes areal dersom det oppstår et behov for en tredje rullebane i fremtiden. Det har utvalget nå konkludert med at det er grunnlag for, sier konsernsjef i Avinor Abraham Foss.
Behov først etter 2040
Utvalget anslår at det er lite sannsynlig at behovet for tredje rullebane oppstår før etter 2040.
En viktig del av samfunnsoppdraget til Avinor er å sørge for at infrastrukturen for luftfart har tilstrekkelig kapasitet til å ivareta den etterspørselen som markedet til enhver tid har.
– Vi vet ikke hva nye flytyper og morgendagens behov vil være, og om behovet kan melde seg tidligere ved innfasing av elektriske fly som frakter færre passasjerer. Vi skal ikke bygge for å bygge, men når vi mener det er behov for mer kapasitet. Før det eventuelt bygges en tredje rullebane vil Oslo lufthavn gjennomføre alle tiltak som kan bidra til å maksimere utnyttelsen av de eksisterende rullebanene, sier Foss.
Tar ikke stilling til lokalisering
Når det gjelder valg av lokalisering, så tar ikke utvalget stilling til dette, men anbefaler at staten tar beslutningsprosessen for en eventuell tredje rullebane og sikrer at lokaliseringsvalget gjøres i samsvar med gjeldende regelverk. Det betyr at de relevante alternativene konsekvensutredes og at høringsprosesser blir gjennomført.
– Det har vært gjennomført flere utredninger om alternative lokaliseringer for en tredje rullebane, og Avinor har hele veien vært tydelige på hva vi mener er det beste alternativet for lokalisering. Utvalget har anbefalt at alternativene skal utredes, og det kan være et viktig bidrag for å sikre legitimitet om endelig beslutning om lokalisering. For Avinor er det viktig med gode prosesser med nabokommuner og god dialog med alle berørte, sier Foss.
Utvalget forventer at en prosess med å søke konsesjon, prosjektere og bygge en ny rullebane vil ta 10-15 år. Utvalget er klare på at Avinor bør starte planleggingen så tidlig som mulig.
– Avinor er klare til å gjennomføre de nødvendige planleggingsaktivitetene, slik utvalget anbefaler. Vi forventer at rapporten nå skal ut på høring, og så vil det være opp til politikerne hvordan rapporten vil bli fulgt opp etter dette. Vi er innstilt på å bidra til en god og effektiv prosess dersom rapportens anbefalinger blir fulgt opp av regjeringen, sier Foss.
Naturvernforbundet reagerer
Ikke uventet er Naturvernforbundet sterk kritisk til utvalgets rapport.
– Det er svært uheldig at utvalget lar seg lure av ukritiske trafikkøkningsprognoser, istedenfor å ta virkeligheten etter koronapandemien på alvor. Klimavirkeligheten krever at vi reduserer flytrafikken, ikke øker den. Konklusjonene fra Klimautvalget 2050 burde ha lagt rammene for utviklingen av flytrafikken. Derfor burde det ha vært lett å si tvert nei til en tredje rullebane på Gardermoen i dag, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Utvalget tar ikke stilling til når det eventuelt trengs en tredje rullebane. De sier det er sannsynlig at behovet vil oppstå, men antyder at dette vil skje etter 2040.
– Vi mener dette er å begynne i feil ende. Hvilket omfang av flytrafikk tåler kloden? Det burde vært det sentrale spørsmålet, påpeker Gulowsen.
Naturvernforbundet sier kontant nei til en tredje rullebane på Gardermoen. Rullebanen og tilhørende utbygginger vil gi store inngrep i natur og matjord. Den vil legge til rette for en kraftig vekst i flytrafikken, fra et allerede skyhøyt nivå. Det er ingen ting i globale trender som tilsier at flytrafikkens miljøutfordringer og høye energibehov vil avta drastisk.
Produksjon av alternative drivstoff er krevende og kostbart, ressursene er knappe, og elektriske fly er ikke-eksisterende. Det regjeringsoppnevnte Klimautvalget 2050 er tydelig på at vi må både redusere forbruket, endre forbruket og gå over til nye teknologier og drivstoff. Da er det skuffende at den grundige rapporten fra Klimautvalget ikke engang nevnes i denne rapporten om ny rullebane på Gardermoen. Transport er den største utslippssektoren i Norge, og må bidra til utslippskutt på samme måte som andre sektorer.
– Det holder ikke med bare teknologiomstilling når vi skal møte klimautfordringene på en bærekraftig måte. Vi må også redusere og endre forbruket – altså fly mindre, og erstatte fly med andre, mindre energikrevende og forurensende transportformer. Myndighetene må bidra til denne omstillingen, blant annet ved å være tydelig på at en tredje rullebane ikke skal bygges.
Naturvernforbundet mener vi trenger tydelige rammer som gjør at flytrafikken ikke kan vokse vilt. Nordmenn flyr allerede langt mer enn de fleste i Europa. Når det gjelder innenriksflygninger, troner vi alene på toppen og flyr tre ganger oftere enn de som flyr nest mest. Hoveddelen av flytrafikken er mellom de store byene i Sør-Norge, på strekninger der jernbane kunne ha vært et alternativ med lave eller ingen utslipp.
Utvalget ønsker at staten fastsetter planleggings- og beslutningsprosessen for en eventuell tredje rullebane.
– Dette vil måtte bety mer grundige utredninger av blant annet behov sett i lys av miljøutfordringene. Det er et skritt i riktig retning, avslutter Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.