Norge opplever nå et stadig større antall angrep på nett som fort kan føre til alvorlige sammenbrudd på kritiske områder som vann, strøm og digital kommunikasjon. Vestlig etterretning er klar på at fremmede makter bygger opp et omfattende apparat for hybrid krigføring.
Gjennom sine etterretningsorganer etablerer land som Russland, Kina og Nord-Korea opp falske profiler og falsk dokumentasjon for å lure seg inn i datanettverk.
– De søker systematisk etter svakheter i sikkerhetssystemer, og de tester ut mulige verktøy for effektivt å kunne ødelegge sensitive datasystemer. Angrep på datanettverk kan også kombineres med fysisk sabotasje og være starten på en fullskala krig, slik vi har sett det i Ukraina, sier professor Odd Jarl Borch ved Handelshøgskolen, Nord universitet.
Internasjonalt ekspertpanel
Professor Borch ledet nylig et ekspertpanel ved Sikkerhets- og Forsvarsuniversitetet i Zagreb. Panelet tok for seg digital avhengighet og utfordringer knyttet til cyberangrep fra fremmede stater.
Møtet var arrangert av den norske ambassaden i Kroatia, Forsvars- og sikkerhetsuniversitetet i Zagreb og fagnettverket Utsyn. Blant deltakerne var representanter fra den politiske ledelse i utenriksdepartementene i Norge og Kroatia, samt representanter fra Forsvaret, industri, og forskere innenfor hybrid krigføring.
I ekspertpanelet ble det diskutert hvilke sårbarheter som eksisterer i våre digitale nettverk, og hvordan en kan få til et tettere innovasjonspartnerskap mellom næringsaktører og myndigheter for økt sikkerhet.
Stadig mer illevarslende signaler
Bruk av kunstig intelligens er i fokus, både som våpen, og som et virkemiddel for å avdekke digitale angrep. Borch gav i høst ut en ny bok om hybride trusler sammen med en rekke europeiske forskere. Han påpeker at det er stadig mer illevarslende signaler fra regimer som ikke vil oss vel.
Han er klar på at vi er nå nødt til å satse mye mer på å beskytte våre datasystemer og datanettverk.
– Vi må i tillegg gjennomføre fysisk sikring av kritisk infrastruktur som kraftforsyning, telenett og vannforsyning. Vi må også bygge en økt sikkerhetsforståelse hos oss alle, inklusiv en mer kritisk holdning til hvordan vi bruker mobil- og internett, og sosiale medier, sier Borch.
– Når vi nå har nådd målet om to prosent av brutto nasjonalprodukt på bevilgninger til Forsvaret, må vi ikke slappe av. Vi må sterkt vurdere om vi skal bruke et lignende beløp på å beskytte de servicefunksjoner vi er kritisk avhengige av. Vi kommer ikke unna at dette vil koste mye. Her må de største eierne – stat, kommuner og private aktører – få til et spleiselag, og det bør skje fort, avslutter Borch.
