InnenriksNyheter

E-tjenesten gikk ikke for langt

Zaniar Matapour fikk 30 års fengsel for terroraksjonen 25. juni 2022. Dommen slår også fast at Etterretningstjenesten ikke gikk for langt.

Blomsterhav nær pubene ved C.J. Hambros plass hvor skytingen oppsto på natt i 25. juni 2022.
Foto: Wikimedia Commons

Under straffesaken mot Zaniar Matapour etter terrorangrepet mot Pride i juni 2022, ble det fra Matapours forsvarer gjort ett poeng av Etterretningstjenestens rolle i forkant av skytingen.

Grunnen til at det ble stilt spørsmål ved e-tjenestens rolle i saken, har sin bakgrunn i at en agent, på oppdrag fra E-tjenesten, over tid hadde utvekslet meldinger med en kilde via en digital meldingstjeneste. Det var kilden som hadde initiert kontakten med agenten. Agenten opererte fordekt som ISIL-medlem overfor kilden. Kilden var således ikke klar over at vedkommende snakket med en agent som jobbet på oppdrag fra E-tjenesten. Operasjonen var styrt og kontrollert av E-tjenesten; det var E-tjenesten som bestemte informasjonsbehovene, instruerte agenten og finansierte agentens utgifter.

Søndag 19. juni 2022 initierte kilden en dialog med agenten. Kilden ønsket å opprette kontakt mellom ISILs medieavdeling og en ukjent ISIL-sympatisør med forespørsel om ISIL ville påta seg ansvaret for et planlagt terrorangrep i Norge. Onsdag 22. juni 2022 initierte agenten dialog med kilden der samtalen om det planlagte terrorangrepet i Norge fortsatte.

Det var ikke ytterligere kontakt mellom agenten og kilden før angrepet 25. juni 2022.

E-tjenesten har opplyst at dialogen må ses i sammenheng med at agenten forsøkte å fremstå som troverdig i sitt dekke som ISIL-kriger i den hensikt å skape tillit overfor kilden. Dette inkluderte å takke kilden for innsatsen og oppofrelsen, samt å uttale at det var viktig at vantro. Slik E-tjenesten så saken, ville agenten, dersom agenten hadde frarådet kilden til å gjennomføre angrepet, ville agentens dekke kunne bli avslørt. Man kunne dermed risikert å miste tilgang til informasjon om det planlagte angrepet. Målet var å bygge tilstrekkelig tillit overfor kilden til at vedkommende avslørte detaljer om det planlagte angrepet.

Mente e-tjenesten fremprovoserte

Gitt den tette kontakten som var mellom agenten fra e-tjenesten og kilden, var det opplagte spørsmålet om hva som hadde skjedd dersom agenten ikke hadde vært der?

Dette spørsmålet ble da også stilt under rettssaken av Matapours forsvarer, Marius Dietrichson. Slik han så saken, bidro E-tjenesten selv til å fremprovosere angrepet. Han mente tjenesten, gjennom agenten som utvekslet meldingen med sin kilde, var usedvanlig tett på terrorhandlingen.

Kontakten mellom E-tjenesten og kilden var da også gjenstand for en egen undersøkelse fra det såkalte EOS-utvalget.
Deres konklusjon Utvalgets konklusjon var at deres undersøkelser ikke avdekket at det foreligger brudd på forbudet i E-tjenestens virksomhetsutøvelse mot å fremprovosere handlinger som ellers ikke ville blitt begått. De mente også at det ikke var holdepunkter for at E-tjenestens kontakt med en kilde i terrororganisasjonen medførte at angrepet ble mer alvorlig eller omfangsrikt enn det ellers ville ha blitt.

Retten «frifinner» E-tjenesten

Da dommen mot Matapour ble avsagt tidligere i dag, gikk retten gjennom kontakten mellom agenten fra E-tjenesten kildekontakt, herunder om denne kontakten fremprovoserte terrorhandlingen.

Retten var her uenig med forsvarerens påstand om at handlingen kanskje ikke hadde funnet sted uten agentens rolle i saken. Slik retten ser det, var formålet med denne kontakten «åpenbart ikke å initiere en terrorhandling, men å avverge en», skriver retten i dommen.

Retten er dermed kommet til samme konklusjon som EOS-utvalget kom til i sin gransking.

Mulig anke

De første kommentarene fra Matapours forsvarer, advokat Dietrichson, går i retning av at han vil tilråde sin klient å anke saken. Dersom hans klient følger rådet, tyder mye på at vi vil få en ny runde i retten om 25. juni-terroren. Det vil også bety at den ansatte i E-tjenesten nok en gang må møte i retten og forklare seg om kontakten mellom tjenesten og kilde de hadde. Ikke minst kan man jo håpe på at mer blir kjent om på hvilken måte kontakten mellom agenten og kilden kom i stand på – ut over at kilden tok kontakt med agenten.

Følg Extraavisen på Facebook!