Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har mottatt Drosjeutvalgets andre og siste utredning. Den inneholder forslag for et tilfredsstillende drosjetilbud i hele landet, gode arbeidsforhold i næringen, hvit økonomi, sikkerhet og etterlevelse av regelverket.
– Det er viktig at vi har ordnede forhold i drosjenæringen. Drosjenæringen er en viktig del av det samlede transporttilbudet, men har i de siste årene dessverre blitt mer uoversiktlig. Regjeringen vil håndtere utfordringer i drosjenæringen og legge bedre til rette for kundene, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Drosjeutvalget ble opprettet av regjeringen våren 2022, og er bredt sammensatt av representanter fra næringen, arbeidstagerorganisasjonene, eksperter og akademia. Utvalget ble opprettet for helhetlig å vurdere hvordan drosjereguleringen kan ivareta viktige samfunnshensyn og for å få mer kunnskap om hvordan utfordringene i drosjenæringen kan håndteres.
Foto: Kristin Bentdal Larsen, Samferdselsdepartementet
30. juni i fjor mottok samferdselsminister Jon-Ivar Nygård første del av Drosjeutvalgets utredning fra utvalgsleder Hans Petter Graver. I dag overleverte Graver den andre og siste delen av utredningen til samferdselsministeren der de har sett på fem ulike tema: tilbud i markedet, arbeidsforhold i næringen, taksameter eller kontrollutrustning, kontroll og tilsyn, og utdyping av sentralens plikter.
– Denne utredningen supplerer forslagene som utvalget kom med i den første delutredningen og skal være med på å gi et helhetlig drosjeregelverk som bidrar til et godt arbeidsliv, et tilfredsstillende drosjetilbud, hvit økonomi, sikkerhet og etterlevelse av regelverket, sier Nygård.
I første delutredning foreslo utvalget blant annet å innføre sentraltilknytningsplikt for løyvehavere og begrenset driveplikt for sentralene. Det ble da varslet at utvalget skulle gå grundigere inn i vurderingen av blant annet driveplikt og antallsregulering, arbeidsforhold i næringen, og tilsyn og kontroll med regelverket.
Følger opp
– Nå følger vi opp arbeidet og forslagene som vi kom med i fjor sommer. Blant annet foreslår vi å innføre internkontrollplikt for sentralene, noe vi mener skal bidra til bedre etterlevelse av lover og forskrifter. Vi foreslår også at partene i næringen, sammen med KS og de store innkjøperne, skal starte en prosess med mål om å bedre arbeidsvilkårene og arbeidsmiljøet, i tillegg til å se på forhold som allmenngjøring av lønn, seriøsitetsmodeller og anbudskrav, sier utvalgsleder Hans Petter Graver.
– Vi er opptatt av hvit økonomi i næringen og at drosjeturen skal være trygg for både passasjerer og sjåfører. I tillegg er det viktig at lover og forskrifter etterleves og at drosjenæringen har ryddige arbeidsforhold. Utvalget mener at særlig sentraltilknytningsplikten sammen med internkontrollplikten kan bidra til dette, sier samferdselsministeren.
Drosjeutvalget foreslår flere endringer
Videreføre gjeldende system som gir fylkeskommunen hjemmel til å tildele eneretter der det er nødvendig for å sikre drosjetilbudet, med enkelte tilpasninger. Utvalget foreslår å tydeliggjøre fylkeskommunens ansvar for å vurdere drosjetilbudet i enkeltturmarkedet, og at vurderingen skal gjøres ut fra transporttilbudet som helhet.
Slik utvalget ser det, bør berørte departementer ta et initiativ til å utrede fordeler og ulemper ved samordning av offentlig betalt transport, og til at det blir gjort en utredning av behovet for økt overføring av midler til fylkeskommunene.
Utvalget går i sin utredning også inn for internkontrollplikt. Dette innebærer at bedriftene selv må presisere lovgivningens krav og fastlegge rutiner og prosedyrer som sikrer at kravene blir oppfylt som ledd i virksomheten.
Andre endringer utvalget foreslår, er at løyvehavere kan kun være tilknyttet én sentral, men kan være tilknyttet flere formidlere.
Utvalget foreslår videre at man går videre med forslaget om å stille funksjonsnøytrale krav til kontrollutrustning i drosjen, som kan åpne for andre teknologiske løsninger enn taksameter.
I utredningen foreslås det også at partene i næringen, sammen med Kommunenes Sentralforbund og de store innkjøperne setter seg sammen for å starte en prosess med formål å bedre arbeidsvilkårene og arbeidsmiljøet, og særlig se på forhold som blant annet allmenngjøring av lønn, seriøsitetsmodeller og anbudskrav.
Tidligere foreslått
I sin første utredning, foreslo Drosjeutvalget flere endringer i regelverket. Den kanskje viktigste var at alle drosjeløyvehavere skal være tilknyttet en drosjesentral. Løyvehaver skal sikre at betaling for all løyvepliktig transport registreres i taksameter hos en sentral som løyvehaver er tilknyttet. Drosjeløyvehavere skal rapportere opplysninger til sentralen som sentralen trenger for å ivareta sine plikter.
Utvalget foreslo også i sin første utredning at drosjesentraler må ha løyve. Løyve tildeles søkere som oppfyller objektive krav til etablering, vandel og økonomisk evne. Sentralen skal ha en daglig leder.
Drosjesentralene skal samle inn opplysninger om blant annet inntjening, posisjonsdata og tilgjengelig drosjetilbud, og sende opplysningene til relevante myndigheter, herunder til skattemyndighetene.
Utvalget gikk også inn for at sentralene skal ha en klageordning, og sikre at en tilstrekkelig del av drosjene som er tilknyttet sentralen er tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne.
Videre gikk utvalget i sin første del-utredning inn for at løyvemyndigheten kan pålegge retting om sentralene ikke oppfyller de pålagte pliktene, samt at rammene for løyveplikt justeres, slik at det ikke lenger vil være løyveplikt for ikke-kommersiell virksomhet.
Utredningen er nå sendt ut på høring i dag, 5. juli, med frist for innspill 4. oktober 2024.
Følg Extraavisen på facebook!
