Regjeringen og partene i offentlig sektor er enige om nye regler for tidligpensjon for yrkesgrupper med særaldersgrenser. Den nye avtalen gir forsvaransatte større fleksibilitet og mulighet til å jobbe lenger. Avtalen omhandler også grupper som tidligere har fått fjernet plikten til å fratre, som for eksempel politiet og kriminalomsorgen.
Foto: regjeringen.no
Avtalen bygger på en tidligere avtale om pensjonsregler for personer med særaldersgrense født i 1963 eller senere, som partene inngikk 25. august 2023. I avtalen står det at de som må gå av ved en bestemt alder er i en spesiell situasjon, og at partene skulle finne løsninger for disse innen 1. juli 2024. Fristen ble senere utsatt til 13. januar 2025.
Regjeringen vil snarlig fremme lovforslag om å oppheve plikten til å fratre ved aldersgrensen for de som har pliktig fratreden ved aldersgrensen i dag.
Målet er at plikten til å fratre blir opphevet fra og med 1. juli 2025.
– Vi trenger at flere står lenger i jobb. Derfor er jeg glad for at vi er enige med partene om at plikten til å fratre nå fjernes i Forsvaret. Det betyr at også forsvarsansatte kan stå lenger i jobb enn særaldersgrensen skulle tilsi. Det er viktig i den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge står i. Avtalen er en langsiktig og trygg løsning for arbeidstakerne, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).
Arbeidstakere som i dag har særaldersgrenser, utgjør arbeidskraft og kompetanse som er viktig fremover. Arbeidskraften er vår klart viktigste ressurs, og et viktig mål med pensjonsreformen er å bidra til at folk kan stå litt lenger i jobb etter hvert som levealderen øker. I Forsvaret har det lenge vært en plikt for militært tilsatte å fratre ved fylte 60 år. Å fjerne plikten til å fratre i Forsvaret gir ansatte mulighet til å jobbe lenger.
Avtalen innebærer at plikten til å fratre ved særaldersgrensen oppheves for forsvarsansatte og dermed at ingen med særaldersgrenser framover vil ha plikt til å fratre ved særaldersgrensen.
Fagforbundet fornøyd
– Vi er godt fornøyd med at våre medlemmer i brann og ambulanse får noe større fleksibilitet til å jobbe ved siden av før tidligpensjonen blir redusert. Vi er glad for at regjeringa og arbeidsminister Tonje Brenna har lytta til fagbevegelsen i denne saken, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.
Tidligere har de med særaldersgrense 60 og 63 år, som har tidligpensjon, kun hatt mulighet til å tjene opptil 1 G i året uten at tidligpensjonen blir redusert. Nå kan disse gruppene tjene opptil 2,7 G uten at tidligpensjonen reduseres. Det tilsvarer rundt 335 000 kroner i dag.
I august 2023 ble det inngått avtale om nye regler for de med særaldersgrense. I forlengelsen av dette ble det avtalt en egen prosess for ansatte i forsvaret. Disse forandringene er en konsekvens av dette arbeidet.
Dette innebærer ingen endringer for de med 65 års særaldersgrense.
Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense
Også YS, som er den andre store fagforeningen som organiserer ansatte med særaldersgrense, er fornøyd med avtalen som er inngått.
– Vi har jobbet lenge for å komme frem til gode løsninger. Det har vært fornuftig å bruke nok tid, og YS er fornøyd med at det nå blir en bedring i avkortingsreglene for alle, sier YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen.
– Landet er helt avhengig av både de ansatte i Forsvaret, men også andre yrkesgrupper med viktige roller for beredskapen. Da må vi også ha pensjonsordninger som gjør at vi klarer å rekruttere kompetent personell til disse yrkene, men også beholder dem i jobben, poengterer Thorkildsen.
– Vi har diskutert særskilte løsninger for de som har plikt til å fratre ved særaldersgrensen. Det har bare vært aktuelt for ansatte i Forsvaret frem til i dag. Nå blir plikten til å fratre stillingen fjernet også for disse arbeidstakerne, forklarer hun.
