Selv om forholdet mellom Norge og Russland er på sibir-kulde nivå, er det ikke alt som går i vranglås. Nylig ble Norge og Russland enige om en fiskeriavtale for 2025. Det er viktig å sikre en forsvarlig bærekraftig forvaltning av bestandene i Barentshavet.
– Det er bra at vi har inngått en fiskeriavtale med Russland, til tross for at vi også i år befinner oss i en ekstraordinær situasjon. Enigheten legger grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig havforvaltning i nordområdene, og er avgjørende for at vi kan ta vare på torskebestanden og de andre artene i Barentshavet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
En videreføring av forvaltningsregimet bidrar til stabilitet for fiskerinæringen i en tid med kvotenedgang på flere viktige fiskebestander.
Torskekvoten for2025 er den laveste siden 1991, og det illustrerer alvoret i situasjonen. Kvoten er satt kraftig ned fordi vi vil stanse den negative bestandsutviklingen.
Om avtalen for 2025
Totalkvoten for nordøst-arktisk torsk for 2025 ble satt til 340 000 tonn. Det innebærer en nedgang på 25 prosent fra årets kvote.
Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme prinsipper som tidligere år. Norges del av kvoten for 2025 vil være 163 436 tonn.
Totalkvoten for hyse er fastsatt til 130 000 tonn for 2025. Norges del av kvoten for 2025 vil være 65 468 tonn.
Totalkvoten for blåkveite i 2025 er fastsatt til 19 000 tonn. Det er en nedgang på 2 250 tonn fra 2024. Norges del av kvoten vil være 9 675 tonn.
Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 67 191 tonn for 2025. Dette er en nedgang på 2 973 tonn fra 2024. Norges del av kvoten vil være 46 378 tonn.
Det blir ikke åpnet for loddefiske i 2025.
I en tid med kvotenedgang i mange fiskerier og bekymring for bestandssituasjonen skal forskerne vurdere om vi har gode nok tiltak for å verne småfisken. De skal også fremskynde arbeidet med å gjennomgå forskningsmetodikken og evaluere forvaltningsregler for torsk og hyse.
Partene er også enige om å fortsette arbeidet med forvaltningsregler for lodde, snabeluer og blåkveite.
Forskerne har utarbeidet ulike forvaltningsregler for reker i Barentshavet, og skal jobbe videre med dette frem mot neste møte i Fiskerikommisjonen.
Forskningssamarbeid
Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid. Det er et langvarig og omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2025.
Kvoterådene for 2025 for de bestandene vi forvalter sammen med Russland, er også i år utarbeidet i en bilateral arbeidsgruppe mellom Havforskningsinstituttet og det russiske forskningsinstituttet VNIRO. Arbeidsgruppen har fulgt internasjonalt anerkjent metodikk og rammeverk for bestandsvurdering og rådgivning.
