Kvinner og jenter blir hardest rammet av klimaendringene. Likevel er det bare åtte kvinner blant de 78 stats- og regjeringslederne på FNs klimatoppmøte i Baku.
– De siste årene er det tatt flere grep for å sette likestilling på dagsorden under FNs klimatoppmøte. Likevel er det fortsatt ikke likestilling ved forhandlingsbordet, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.
På fjorårets klimatoppmøte utgjorde kvinner 15 av 133 stats- og regjeringssjefene som var til stede, og 34 prosent av nasjonale delegater. Kun to prosent av delegasjonene hadde kjønnsbalanse. Tallene har vært stabile det siste tiåret.
– Vi ser den sammen underrepresentasjonen av kvinner også når det skal utformes klimapolitikk på lokalt og nasjonalt nivå. Det gjør at vi går glipp av viktige perspektiver, som vi må ha med dersom vi skal få til gode klimaløsninger for alle, sier Georgsen.
En ny rapport fra CARE, som i tillegg til de globale perspektivene gjør et dypdykk i fire ulike land (Vietnam, Equador, Madagaskar og India), viser at kvinner i mindre blir involvert og lyttet til når lokale tiltak diskuteres og utvikles, til tross for at kvinner er de som står for produksjon av mat i landbruket lokalt.
– På lokalt nivå er det blant annet manglende utdanning som gjør at kvinner ikke deltar i fora der klimapolitikk og -tiltak utformes. Men i rapporten ser vi også at i tilfeller der kvinner deltar, snakker de mindre enn menn, og deres bidrag blir sett på som mindre verdifulle, sier Georgsen, og legger til:
– Likestilling mellom kjønnene er også et bærekraftsmål, og det er det en god grunn til. Klimakrisen må møtes på en inkluderende måte, som ikke diskriminerer noen. Vi går glipp av viktige perspektiver og innovasjonskraft hvis kvinner ikke deltar.
