Klimaforhandlingene, COP29, i Baku avsluttes på overtid. Resultatet for det globale finansieringsmålet er historisk dårlig hva gjelder størrelse, kvalitet og forordning. Norge har, sammen med andre vestlige land, lagt seg på en minimumsløsning langt under beregningene som er gjort av reelle behov.
Så klarte verdens ledende nasjoner å bli enig om en tredobling av dagens klimafinansiering. Organisasjonene forventer derfor at regjeringen tar med seg dette hjem til Norge, og sørger for en tredobling også av norsk klimafinansiering, i tråd med den nye avtalen. Det skulle bare mangle for et land som Norge heter det fra miljøvernhold. Norge har tross alt tjent seg rikt på forurensende olje og gass.
Men avtale til tross, så kommer kritikken mot avtalen fra miljøvernere i etterkant av konferanse,
– Samtidig som klimakrisa herjer, har rike land prøvd å vanne ut Parisavtalen og sine egne forpliktelser under klimasamarbeidet. Likevel har klimatoppmøtet nå blitt enige om en tredobling av klimafinansieringen. Skal dette ha noen troverdighet, må Norge ta med seg dette hjem, og tredoble egen klimafinansiering, sier Matilde Angeltveit, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp.
– Dette er faktisk dårligere enn målet fra 2009. Målet baserer seg på mobiliserte midler og lån. Ved å telle flere kilder og av dårligere kvalitet blir målet utvannet og gir liten faktisk finansiering for land som allerede befinner seg i både klimakrise og gjeldskrise. For Norge og andre rike land er dette en ansvarsfraskrivelse uten like. Det er drøyt og forkastelig, sier Julie Rødje, daglig leder i Debt Justice Norge.
– Dette ble ingen good COP, og Norge har vært en bad COP. Årets toppmøte kan sammenlignes med å stå på land og nekte å kaste en livbøye til en du ser at holder på drukne. Men med klimakrisen er det slik at ‘en høster som en sår’, så konsekvensene av dette vil utvilsomt også bli negative for industrilandene, sier Marte Hansen Haugan, leder i Changemaker.
Undergraver behovene
– Utfallet av COP29 og forhandlingene om det nye globale finansieringsmålet undergraver behovene som finnes i det globale sør. Klimaendringene fører allerede til enorme tap i form av menneskeliv, natur og infrastruktur. Det globale sør, den globale majoriteten, har tapt i forhandlingene mot det globale nord om å sikre 1000 milliarder dollar til klimafinansiering. Men klimaendringene er en global krise, og vi kommer alle til å til å tape på det til slutt, sier Liva Nordhus fra KFUK-KFUM Global.
– Parisavtalen er det største håpet vi har for å sikre at det ikke er de som har forurenset minst som vil lide mest av klimaendringene. Resultatet som er 300 milliarder dollar i året er skammelig langt unna det som trengs for å omstille og tilpasse de fattigere utviklingslandene til det som kommer. Tilpasning vil i mange tilfeller ikke være tilstrekkelig. Derfor må tap og skade være en del av det globale klimafinansieringsmålet, noe som ikke ligger inne nå, sier Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver i Forum for utvikling og miljø.
– Det er provoserende at rike land gang på gang fraskriver seg ansvaret for klimaendringene. Vi er nødt til å iverksette klimatiltak i stor skala over hele verden, og da er vi nødt til å få på plass skikkelig finansiering. Uten penger er det naivt å snakke om utslippskutt og klimatilpasning, sier Inga Fritzen Buan, seniorrådgiver for internasjonal klimapolitikk i WWF Verdens naturfond.
– Både Grunnloven og FNs barnekonvensjon fastslår at barnets beste skal være grunnleggende hensyn i alle saker som berører dem. Når vi vet at klimaendringene har uforholdsmessig store konsekvenser for barn, og at Norge har en stor del av ansvaret for dagens store klimautslipp, framstår utfallet av COP29 både kortsiktig og svekker Norges troverdighet som klimaaktør, sier Martina Bogado Duffner, klimarådgiver i Redd Barna.
Mørk dag for klimakampen
– Dette er en mørk dag for den globale klimakampen. Rike land som Norge, som har tjent seg rike på å skape klimakrisa, skylder verden minst 1000 milliarder dollar i klimafinansiering hvert år. I dag leverte ikke verden på det. Nå må Norge gå foran. Vi må kutte utslipp raskt og bidra betydelig mer til klimafinansiering. Alt annet er et svik, sier Elise Åsnes, leder i Spire.
– Språket på menneskerettar er for svakt, og dette går hardt ut over barna. Barn og unge skulle ha hatt lett tilgang på desse pengane, og det skulle stått at våre rettar var viktige i spørsmål om klima, men det gjer det altso ikkje. Barn og unge fortjener mykje betre. seier Jakob Sande Haugset, leiar i Barnas klimapanel, Miljøagentene.
– Slutterklæringen står ikke i stil med krisen verden står i. Den mangler klare forpliktelser til de rike landene og nødvendige midler til en rettferdig klimafinansiering – som er helt nødvendige for å begrense de alvorlige konsekvensene av global oppvarming. I stedet har vi endt opp med en utvannet versjon som ikke reflekterer alvoret, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
– Vi har råd til ambisiøs klimafinansiering og de pengene tilhører rettferdig det globale sør. Det er kvalmt at Norge og resten av utviklede land nekter å bla opp og blokkerer prosessen. Vi må vurdere å endre systemet for å kunne gjøre de raske og omfattende endringene som trengs”, sier Gytis Blazevicius, leder i Natur og Ungdom.
