InnenriksNyheter

Fire grupper spermhval observert i omstridt gruveområde

Greenpeace og et team med hvalforskere har reist til området norske myndigheter har åpnet for gruvedrift på havbunnen. De skal kartlegge hvilke havpattedyr som kan bli berørt av gruvedrift.

Fagrådgiver for dyphavet i Greenpeace, Haldis Tjeldflaat Helle, ombord på skipet Witness. Sammen med et forskerteam, forsker hun på livet i dyphavet i områdene norske myndigheter har åpnet for gruvedrift. På første dag har teamt observert flere grupper spermhval. 
Foto: Daniel Müller / Greenpeace

Regjeringen har åpnet for gruvedrift på havbunnen i Arktis, noe som har utløst store protester fra mangehold.

Som tidligere omtalt i Extraavisen, har nå en gruppe forskere og fagfolk fra Greenpeace nå lagt ut på en vitenskapelig ekspedisjon, til området som kan rammes av den destruktive industrien. Målet med ekspedisjonen er å undersøke det marine livet i dyphavet. Greenpeace håper på denne måten å få vite mer om hva vi risikerer å miste ved å tillate gruvedrift på havbunnen.

Etter første dag med undersøkelser har de observert det som trolig er fire ulike grupper spermhvaler i ett av de foreslåtte lisensområdene.

Spermhvalen er den største av alle tannhvalene. Den er blant de dypest dykkende hvalartene, og kan dykke ned til minst 2000 meter. Der jakter de på blekksprut og dypvannsfisk.

– Dette er slående resultater. Vi gjorde undersøkelser langs en bratt hylle på havbunnen, og forventet derfor å gjøre akustiske funn, men ikke i denne skalaen. Vi har hatt spermhvallyder på undervannsmikrofonen hele dagen. Minst en av gruppene var midt i jakten på mat, og det er tydelig at området er av stor betydning for spermhvalpopulasjonen i denne delen av Nord-Atlanteren, sier Kirsten Young, fra Universitet i Exeter, sjefsforsker for ekspedisjonen.

Den norske regjeringen sendte ut et høringsforslag til første konsesjonsrunde for lisenser til utvinning av havbunnsmineraler 26. juni 2024. Forslaget omfatter 386 blokker, og det samlede arealet av alle blokkene tilsvarer et område dobbelt så stort som Danmark. Greenpeace har seilt gjennom Vøringsutstikkeren, hvor det er gjort funn av manganskorper, som gruveselskapene er svært interessert i å utvinne.

– Her er det snakk om unike, urørte naturområder, som huser et rikt dyreliv. Vi vet ufattelig lite om konsekvensene gruvedrift på havbunnen kan få for havmiljøet, både i dypet og lenger oppe i vannsøylen. Med Støre-regjeringens satsning på gruvedrift på havbunnen risikerer vi å ødelegge disse økosystemene før forskerne får tid til å forstå dem. Det er forskningsfiendtlig, uansvarlig og det motsatte av det vi trenger midt i natur- og klimakrisa, sier Haldis Tjeldflaat Helle, fagrådgiver for dyphavet i Greenpeace.

Regjeringen forsvarer gruvedrift ved å si at dyphavsområdene i Norskehavet er som ørkener, uten noe liv. Forskningen Greenpeace gjør beviser det motsatte.

Følg Extraavisen på facebook!